Første foredragsholder ut hver kursdag er Stian Lindbøl, som leder prosjektet Trygg bruk (tidligere SAFT). Prosjektet har virket i Norge siden 2003, og hører til under Medietilsynet. Trygg bruk har, gjennom flere store undersøkelser, samlet inn et stort datagrunnlag om hvordan barn og unge bruker internett, mobil og spill. Lindbøl mener selv at kunnskapen de nå sitter på er veldig viktig for bibliotekarer å kjenne til. På Trygg bruks nettsider finner man forresten mye nyttig informasjon om nettbruk, f.eks. har de Charlis nettips hvor barn og og unge får informasjon om kildekritikk, virus, brannmurer m.m. og også en side med generell informasjon om Internett hvor du bl.a. kan lese litt om chatting eller bruke en ordliste over ofte brukte ord og uttrykk på nettet .
Roar Storleer jobber som bibliotekar på NTNU, og holder ofte foredrag om søking og kildekritikk på nettet (et eksempel finner du her). Han er nok allerede kjent for mange i Biblioteksvar, siden han holdt et foredrag på Biblioteksvarkonferansen i 2006. Foredraget tok for seg referansearbeid på internett; søkemotorer, informasjonskvalitet, kildekritikk, den usynlige weben, evaluering av informasjon på nettet, tjenester på nettet mm. Det ble rost ettertrykkelig i etterkant, og siden det har skjedd utrolig mye siden 2006, syntes vi at det var en god idé å be Roar gjenta suksessen med oppdatert innhold.
Les mer om kursene våre på internsidene.
Published on Wednesday 9. April 2008 .
I en gammel (september 2006) bloggpost fra Informationsportalen.dk presenteres en metode med fem punkter som (hvis man følger) vil resultere i en god referansesituasjon. Innholdet er uten tvil superaktuelt fortsatt! Det kan kanskje virke noe selvsagt, men er allikevel lett å glemme i farta. Metoden har de hentet fra amerikanske Reference And User Services Association. La meg oppsummere oppsummeringen av punktene for de som ikke har lest og pugget alt dette før:
- Være imøtekommende (Approachability): Man skal vise at man er tilgjengelig (og serviceinnstilt). Virker man opptatt, stressa eller som om man er på farten, kan det hende at brukeren f.eks. ikke tør utdype spørsmålet sitt. F.eks. bør man aldri ha to chatter gående samtidig!
- Vise interesse (Interest): Bibliotekaren skal vise interesse (og konsentrasjon). I det fysiske biblioteket kan man vise dette med kroppsspråk og blikk. Det blir da viktig å vise interesse med det man skriver når man sitter på chat.
- Lytte (Listening/Inquiring): Bibliotekaren må huske å lytte (lese i vårt tilfelle) for å forstå spørsmålet, samt for å avklare nivå, språk o.l.
- Søke (Searching): Man kan innlemme brukeren i søkeprosessen. Man bør avklare hva brukeren allerede har gjort (OBS: at noen har søkt i Google f.eks. betyr jo ikke nødvendigvis at de har funnet alt som kan finnes). Velger man å overlate noe av søkingen til brukeren, må man forklare hva han/hun skal gjøre.
- Følge opp (Follow Up): Man forlater ikke brukeren før denne føler seg tilfreds, f.eks. ved å gjøre brukeren oppmerksom på at han/hun kan spørre igjen. Eller ved å forsikre seg om at det man leverte fra seg var det brukeren ønsket seg.
Må innrømme at jeg er veldig rask til å bruke Google når jeg sitter på chattevakt. Det er nok fordi det er den søkemotoren jeg er mest vant til å bruke, og fordi jeg liker de ekstra funksjonalitetene i Google (som man kan lese mer om på Googles hjelpeside).
I dag kom jeg over en gammel bloggpost på Phil Bradleys blogg, hvor han har laget en oversikt over 10 grunner til at bibliotekarer burde bruke søkemotoren Exalead. Han lagde denne oversikten inspirert av en annen blogger (Librarian in black) som lagde en oversikt med 10 grunner til at bibliotekarer burde bruke Ask.com.
De nevner mange gode grunner for å bruke både Exalead og Ask fremfor Google, og her er noen av de:
- Søker du på velkjente fenomer/personer/steder/o.l. gir Ask.com deg korte faktabokser på toppen av trefflisten, slik at du kjapt kan få den faktainformasjonen du var ute etter, uten å måtte trykke deg videre til en nettside. (Eksempler: Little Miss Sunshine og The Beatles) I tillegg får du tips til videre søk som kan være relevante.
- I både Ask.com og Exalead får du mye hjelp til snevre inn søket ditt (Narrow your search), ved hjelp av forslag som lages automatisk. Ask.com tipser deg også om hvordan du kan utvide søket (Expand Your Search) hvis du ikke fikk nok treff. (Eksempel: Patrick Stewart).
- Begge søkemotorene har mye bedre bildesøk. I Exalead får man igjen mange muligheter til å avgrense søket.
- Exalead gir deg muligheten til å velge å bare se nyere nettsider i trefflisten, så du lettere kan luke ut gammel (og muligens utdatert) informasjon.
- Ask.com har Ask for Kids som kanskje kan være greit å bruke hvis man ikke finner treff på norske sider og brukeren man har foran seg ikke er så stø på engelsk? (Eksempel: who is Zeus?)
- Funksjonaliteten i avansert søk i Exalead er rosinen i pølsa for Phil Bradley. Han skriver at: “Du kan gjøre fonetiske søk, avgrense på språk, åpne for alternative termer, søke på titler/lenker, avgrense på dato, søke innenfor nettsteder, søke på eksakt frase, bruke boolsk logikk” og mye mer.
For meg ville trefflistens ryddighet og utallige tips til veier videre være grunn nok til å bytte over til Ask.com. For norske tema får man forresten foreløpig bedre treff fra Google, og for den saks skyld Sesam.
Den amerikanskje mailinglisten DIG-REF kan være ganske interessant lesning for oss om er opptatt av digitale referansetjenester. Kanskje flere av dere følge med på den? Uansett så tenkte jeg at jeg skulle dele to ting med dere som jeg oppdaget gjennom denne maillinglisten:
- Slam the boards som er en kampanje for å få bibliotekarer til å svare på spørsmål på spørretjenester som Yahoo Answers, WikiAnswers, AskVille o.l. Poenget er at man skal tydeliggjøre at det er en bibliotekar som svarer på spørsmålet for at folk skal se hvor flinke vi er (og kanskje gi noen aha-opplevelser i forhold til hva man kan bruke oss bibliotekarer og bibliotek til)! Selve kampanjen begrenses til en dag i måneden (den 10.), hvor man svarer på så mange spørsmål man klarer. Neste gang skal jeg prøve å slenge meg på!
- Time Magazine har tilgjengeliggjort en stor del av sine trykte magasiner. Nå finner du hele artikler, utdrag av artikler og forsidebilder fra 1923 og til i dag i et søkbart arkiv. Det er ganske kult, og kan være en aktuell kilde en gang kanskje?