Author Archive for Biblioteksvar

Videreføring av Biblioteksvar

Det har blitt bestemt at Biblioteksvar blir viderført utover datoen som ble satt (31.mars). Vi kommer til å fortsette uten altfor store endringer ut året. Fra 2011 håper vi å få på plass ny programvare samt noen strukturendringer i organsisasjonen.

Vi beklager at det har tatt litt tid å få klarhet i hva som vil skje med tjenesten.  Som dere alle vel har fått med dere vil det skje endringer når biblioteksdelen av ABM-utvikling flyttes til Nasjonalbiblioteket.  Dette vil helt sikkert også ha konsekvenser for Biblioteksvar som en nasjonal tjeneste, uten at vi vet særlig mye om dette enda.

Skulle det være spørsmål knyttet til dette er det bare å kontakte oss!

Klimamysteriet

Biblioteksvar har inngått et samarbeid med Klimamysteriet og ITU. Jeg  oppfordrer jeg alle til å ta en liten kikk på hva spillet og undervisningsopplegget  handler om: Klimamysteriet

Dere kan også følge biblioteksvar og klimamysteriet på Twitter: Biblioteksvar / Klimamysteriet

Biblioteksvar lanserer sitt nye arkiv!

Etter mye arbeid lanserer Biblioteksvar i dag sitt nye arkiv. Dere kan søke i 6000 tidligere spørsmål og svar, og antallet øker stadig!  Se arkivet her

Om dere har noen synspunkter så kom gjerne med tilbakemeldinger.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke alle som har jobbet med utviklingen av det nye arkivet. Spesielt vil jeg takke Biblioteksvars medarbeider Anne-Stine Husevåg og Christian Myksvoll på Sentinel for å ha gjort en kjempejobb! Takk!

Vidar Krumins

God sommer fra biblioteksvar

Biblioteksvar ønsker alle en riktig god sommer.

Hilsen

Vidar og Anne-Stine

Biblioteksvar på Facebook og Twitter

Biblioteksvar har en egen gruppe på Facebook. Meld dere inn og spre budskapet.

Dere kan også følge oss på Twitter. Her legger vi ut morsomme og interessante spørsmål/svar samt nyttige lenketips.

Hilsen

Anne-Stine og Vidar

Nyttige lenker

En del av disse har vært presentert før. Noen av dem er nok mer nyttig enn andre, og noen tar jeg med for gøy.

Om det er noen som har tips til ulike lenker som kan være nyttige til bruk i tjenesten så er det bare å komme med forslag.

Samfunn:

  • Lokalhistorie -  Wiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt
  • Hvor hender det? - Temasider for ungdom om geografi, politikk og konflikter fra NUPI
  • NationMaster -  Sammenlignende statistikk om det aller meste. Hvor mye koster en BigMac i Ukraina kontra India? Denne siden har svaret!
  • WolframAlpha - Denne er verdt å klikke litt rundt på. Morsom og spennende!

Teknikk

Nyttige kalkulatorer,kalendere etc.

  • Online Conversion - Omgjøring av mål, vekt, lengde etc. Omregnings kalkulatorer for det meste. Hva ville jeg veid på mars? Hvor mange hundeår er jeg?
  • Indo - Måler avstander mellom geografiske steder. Hvor langt er det mellom Moss og New York?
  • Timeanddate - Kalender. Hvilken dag var 15. september 1928? Finn det ut her!

Mest for gøy:

  • Skyggesiden - Inneholder lenker til sider som plasserer seg på side av de vanlig etablerte normene. Her er det mye galskap!

Den kommunikative bibliotekaren

24. og 25. mars var Biblioteksvar i Stockholm for å ha samarbeidsmøte med Fråga biblioteket, og delta på konferansen Den kommunikative bibliotekarien. Den svenske søstertjenesten er inne i en spennende periode hvor de skal gjennomgå hele tjenesten, alt fra innhold til utseende og navn. På samarbeidsmøtet med dem la vi fram blant annet litt av våre erfaringer med å besvare spørsmål på SMS (noe svenskene ikke gjør per i dag, men diskuterer å utvide til). Vår oppsummering av SMS-tjenesten er at den dessverre er lite brukt, men at formen er hensiktsmessig og at det er et godt tilbud. Framover er det også for oss en prioritet å få økt bruken av SMS. Ellers er den svenske tjenesten organisert litt annerledes enn oss, og de har flere forskningsbibliotek som deltar. For dem som er interessert i å lese mer om hvordan Fråga biblioteket og den danske tjenesten Biblioteksvagten er organisert i forhold til Biblioteksvar, finnes det mer om det her.

På onsdag foregikk selve konferansen Den kommunikative bibliotekarien, og 125 bibliotekarer fra hele Sverige fikk med seg en rekke interessante foredrag. Professor Marie Radford fra Rutgers, The State University of New Jersey startet dagen med et foredrag basert på et større forskningsprosjekt om digitalt referansearbeid. Ulik kunnskap og erfaring med bruk av nettet, særlig mellom ulike aldersgrupper, gjenspeiles i deres forhold til å bruke digitale referansetjenester. Ikke overraskende har nettgenerasjonen et sterkere forhold til det digitale, og de foretrekker klart chat, noe de blant annet begrunnet med at chatten var en mer likestilt dialog enn både e-postkommunikasjon og å møte bibliotekaren ansikt til ansikt. Blant de voksne var e-post det foretrukne når de skulle bruke digitale referansetjenester. Bibliotekarer er stort sett høflige og flinke folk, og svarerne i Biblioteksvar er intet unntak. Men i forlengelsen av Marie Radfords analyser minner vi om at Gunhild Salvesen gjorde en lignende observasjon av hvordan vi forholder oss til barn og unge i sin doktoravhandling ”Kan biblioteket finne svaret? En kvalitativ tilnærming til referansetjenesten i norske folkebibliotek”. For en tjeneste som Biblioteksvar, hvor særlig chatten er dominert av unge brukere er det essensielt at vi har et bevisst forhold til dette og legger oss i selen for å behandle alle respektfullt og yte god service, uansett alder.

Opphavsrett og bilder på nett

Mange finner bilder på nett som de bruker til å illustrere skoleoppgaver, eller kanskje som bakgrunn på skrivebordet, og ikke så rent sjelden spør også brukerne av Biblioteksvar om hjelp til å finne bilder. En rekke søkemotorer har egne bildesøk, så å finne bildene er stort sett enkelt. Det som derimot kan være litt mer arbeidskrevende er å sikre at bildene man videreformidler til brukerne er fritt tilgjengelig og ikke er beskyttet av bestemmelsene i åndsverksloven. Creative Commons er en organisasjon som jobber for øke antallet åndsverk som alle lovlig kan dele med andre og bygge videre på, og man bør sjekke at bilder man videreformidler har en slik Creative Commens lisens knyttet til seg. Søker man etter bilder på Creative Commons Search, Flickr: Creative Commons, Wikimedia Commons, Everystockphoto og Morguefile kan man være sikker på å være på trygg grunn. Les mer om opphavsrett på Clara.

Lurer du på hvor mange som går på kino i Ukraina i løpet av et år, eller hvor stor andel av verdens lastebilproduksjonen som foregår i Portugal? Fakta om land er et hyppig tema for biblioteksvarerne. Vi har nylig oppdaget den utmerkede siden Nationmaster, som sammen med CIA world factbook og UDs land- og reiseinformasjon er utrolig nyttig.

Nye åpne leksikon og litt søketips

Mange har sikkert fått med seg forrige ukes store leksikonnyhet, nemlig at Store norske leksikon nå er gratis tilgjengelig. Jeg regner med at de fleste har brukt Store norske tidligere også, men det blir spennende å se hvilken effekt det vil bli av kommentarfunksjonen og frivillige bidragsytere. Eirik Newth har skrevet litt om førsteinntrykket av nye SNL her. Jan Omdahl i Dagbladet har skrevet en kommentar hvor han også sammenligner SNL og Wikipedia på et par aktuelle emner. I Danmark har de også åpnet Dansk Encyklopædi, jeg har ikke fått sett noe særlig på det selv, men det er verdt å huske på framover når man svarer på henvendelser. Uannsett er det bra for våre brukere at informasjonen til Store norske nå blir direkte tilgjengelig, og at den gamle 24-timers regelen er historie.

På fredag var jeg og Vidar på NOLUG-møte med Karen Blakeman som holdt foredraget “The Continually Expanding Internet: how to find quality information”. Det var veldig lærerikt, og jeg anbefaler alle å ta en kikk på powerpoint-presentasjonen som ligger her. Der finner dere både konkrete søketips, litt om oppbygningen og “temperamentet” til søkemotorer, tips om søkemotorer som har spesialsert seg på forskjellige ting, og ikke minst sider hvor man kan sammenligne resultatene i ulike søkemotorer. Mange har savna tips til sider for mer realfaglige ressurser, det finner dere også i den presentasjonen, om enn på engelsk. På hjemmesiden til Blakeman ligger det også en pdf-fil med navnet “Top search tips”, det er en kort oppsummering av de 20 beste tipsene, basert på tilbakemeldinger fra folk som har deltatt på foredragene hennes. Anbefalt lesning!

Vi kommer uansett til å plukke ut de beste tipsene fra foredraget og legge dem til lenkesamlinga på internsidene, sånn at flere får glede av dem!

Lag en lenke til Biblioteksvar!

Vi vil gjerne at så mange som mulig; bibliotek, bokhandlere, videregående skoler, private blogger osv. lenker til Biblioteksvar på sine sider.

Eks. på logo som lenke

Eks. på logo som lenke

Da kan det være greit med en logo, det finner dere på våre publikumssider under Infomateriell. Velg den som passer best til din nettside.

PS: Et bibliotek trenger ikke være med i tjenesten for å lenke til oss!

Lenking fra bibliotek

For å unngå misforståelser hos våre brukere, anbefaler vi at at det på bibliotekers hjemmesider er tydelig hvor man skal henvende seg for ulike typer spørsmål. Av erfaring har brukerne problemer med å forstå hva som er forskjellen på å kontakte Biblioteksvar og det lokale biblioteket. Det kan derfor greit å ha en følgetekst ved logoen til Biblioteksvar. Det kommer også selvsagt an på hvor du plasserer lenken, og kanskje har man ikke plass til mye tekst rundt.

Forslag til tekst (hvis man har plass)

Trenger du hjelp til å finne informasjon, lesestoff eller svar på et faktaspørsmål? Bibliotekarer fra hele landet hjelper deg med å finne kvalitetskilder, litteraturtips, nettsider m.m. Spør på e-post, SMS eller chat.

For lån, fornyelser, reservasjoner e.l. kontakt [bibliotekets navn] på [e-postadresse/tlf nr]

Eventuelt kan man velge å ha en overskrift av typen: Faktaspørsmål og lesetips?

Nye publikumssider!

Da var alt arbeidet med implementering av designet endelig ferdig og alle de tekniske problemene løst!

Håper dere liker hvordan det har blitt seendes ut. Samtidig som vi vet at design er en smakssak og det er veldig vanskelig å tilfredsstille alle på en gang. Vi har prioritert brukervennlighet, og synes det er oppnådd med et enkelt og tydelig uttrykk.

Vi håper også at ved å plassere e-postskjemaet på forsiden vil kunne øke bruken av denne tjenesten. Det blir spennende å følge med på statistikken for å se om det gir noe utslag.

Ellers så har vi jo også redesignet trykksakene våre. Kanskje dere har lyst til å se hvordan noe av dette kommer til å se ut? Alle trykksakene har vi mulighet til å endre fargene på, innenfor paletten som Apt har laget for oss.

OBS: kom gjerne med forslag til endringer på teksten, eller helt nye tekstforslag! Kanskje vi arrangerer en avstemming for hva som skal stå på plakaten i nær fremtid ;-)

Trykksaker (trykk på bildene for å se de i større versjoner):

Brosjyren på utsiden

Brosjyren til rekruttering av bibliotek (utsiden)

Brosjyren på innsiden

Brosjyren på innsiden

Dette er plakaten med blå bakgrunn.

Plakat med blå bakgrunn.

Grønt bokmerke

Grønt bokmerke.

Baksiden av bokmerket

Baksiden av bokmerket

Sniktitt på Biblioteksvars nye utseende!

Arbeidet med redesign av Biblioteksvar nærmer seg slutten. Vi er ferdige med den nye logoen og designet av publikumssidene. Design av trykksaker står igjen, men vi blir ferdige denne uken!

Herved presenterer jeg den nye hovedlogoen:

Vi kommer til å ha flere ulike fargevarianter og størrelser på logoen å velge mellom.

Slik vil forsiden vår se ut:

(Trykk på bildet for å se det større.)

OBS:
- Dette er et bilde, og dermed litt uklart. Slik vil det ikke bli når siden er “live”.
- Beskjedområdet kommer kun til å bli brukt to-tre ganger i året.
- Eksempelspørsmålet skal rullere.

Hva skjer i 2008?

Siden det nærmere seg slutten på året, har vi laget en tiltaksoversikt for neste år og de nærmeste årene fremover. Oversikten viser hva vi har tenkt å gjøre innenfor forskjellige områder, og har tatt opp i seg en del av tankene som kom fram på Biblioteksvarkonferansen i høst. Her er oversikten for 2008:

Kapasitetsutvidelse

  • Rekruttere flere folke- og fylkesbibliotek
  • Undersøke muligheten for å rekruttere skolebibliotek og eventuelt etablere et prøveprosjekt med en fylkeskommune, f.eks Akershus
  • Gjennomføre en trendanalyse over bruk på ulike tider av døgnet
  • På bakgrunn av analysen gjennomføre et forsøk med kveldsåpent

Kvalitets- og kompetanseheving

  • Videreføre og utvikle kvalitetsgruppa mht organisasjon
  • Lage opplegg for årlige regionale kurs og gjennomføre disse, gjerne i samarbeid med ABM-utvikling
  • Rendyrke den årlige konferansen som nasjonal møteplass og forum for faglig utvikling
  • Etablere redaksjon for wikien og beslektede tjenester
  • Lage et opplegg for årlige, enkle brukerundersøkelser

Markedsføring

  • Lage ny visuell profil
  • Lage nye nettsider
  • Lage markedsføringsmateriell, dvs brosjyrer, plakater, etc.
  • Lage profileringsartikler, dvs. kopper, t-skjorter, buttons, etc.
  • Gjennomføre markedsføringskampanje med annonser, plakater, etc.
  • Etablere nærvær i virtuelle verdener (F.eks. Second life)
  • Spisse budskapet til forskjellige brukergrupper
  • Etablere en egen musiktjeneste
  • Være synlige og delta i det norske biblioteksmiljøet

Funksjonalitet og programvareutvikling

  • Følge opp endringønskene fra 2007 med Sentinel
  • Ulike deler av Biblioteksvar kan deles og integreres på andres nettsteder, som f.eks. spørreskjema på forskjelige nettsider.
  • Lage en kravspesifikasjon for et eventuelt nytt system

Tanker etter møtet og konferansen i Sverige

Møtet
Den svenske tjenesten er veldig mye større enn den norske, da den består av omtrent 3-400 bibliotekarer som svarer på spørsmål. Den består av både folkebiblioteker (70) og fag- og forskningsbiblioteker (20). Tjenesten er litt annerledes satt sammen, i det folkebibliotek- og fagbiblioteksektoren i utgangspunktet er adskilt, men de har felles forside og noe samarbeid om vakter.

Møtet var både lærerikt og fruktbart. Vi kommer til å fortsette å utveksle og få nytte av hverandres erfaringer. I tillegg ønsker vi å innlemme den danske søstertjenesten i denne «gruppen».

Svenskene har litt annen politikk når det gjelder navn enn det vi har. Hvert enkelt bibliotek bestemmer selv hvor mye man skal vise av navnet til den som svarer. Som minimum er det navnet på biblioteket, mange velger bare fornavn, og noen velger fullt navn i tillegg til bibliotekets navn.

Vi fikk inntrykk av at kontaktpersonene på det enkelte bibliotek i Sverige hadde fått tildelt mye mer ansvar enn det vi hittil har valgt å gjøre i Norge.

Den svenske tjenesten er i all hovedsak finansiert fra tre kilder. For folkebiblioteksdelen; Statens kulturråd gir noe, og de enkelte länsbibliotek (dvs. fylkesbibliotek) betaler lisenser for hvert län. For fagbiblioteksektoren er det de enkelte bibliotek som betaler.

Verktøyet som brukes er VRLplus. Hvert bibliotek har sin egen login (i motsetning til oss, der hver person har sin egen login). Prisen på denne ville vært noe høyere for oss enn det vi har i dag.

I Sverige er «Fråga biblioteket» meget populært blant bibliotek, og de har ofte større problemer med å tilpasse vaktplanen enn for få bibliotekarer.

I år hadde ledelsen i den svenske tjenesten valgt å arrangere tre like temadager omkring i landet samt en nasjonal konferanse. Temadagene varte en dag hadde foredrag før lunsj og workshop etter lunsj. Det var da den nasjonale konferansen vi fikk muligheten til å overvære på fredag.

Konferansen
Konferansen gikk over en hel dag, og dens fulle navn var «Kommunikation och interaktion - Kvalitet och bemötande på webben».

På konferansen lærte vi om:

  • Skoleelevene forventer at chatten skal være uformell. De er flinke til å tilpasse seg ulike kommunikasjonsformer og språkstiler, men bringer med seg mye av chatte-normene sine inn i Fråga bibliotekets chatt siden de forventer at denne chatten også skal være uformell.
  • I Sverige har de også opplevd at ungdom tror de chatter med en robot, ikke en ekte person.
  • Det kan hende at ungdommenes forventninger til tjenesten er annerledes enn det vi kan tilby.
  • Ungdom som chatter prøver å skrive så fort som mulig, og ender derfor opp med å bruke mye forkortelser og skriver gjerne veldig likt talespråket.
  • Språkforskeren  Ylva Hård af Segersted, som hadde sett på et utdrag av av chattedialoger mente at gruppepress kunne ha en stor innvirkning på eventuelle frekke kommentarer o.l. Ofte sitter de sammen i et friminutt eller en time og leter etter kilder på nett, og så logger de seg kanskje på chatten.

Det er fascinerende hvor mye som er likt. Ungdommer er ungdommer uansett nasjonalitet.

Vi fikk også se «Fråga barnens bibliotek» som er en egen spørretjeneste for barn. «Barnens bibliotek» er en egen bibliotekhjemmeside for barn. Prøv også BokMalin (den sovende feen øverst til høyre)!

Se programmet her.