Møtet
Den svenske tjenesten er veldig mye større enn den norske, da den består av omtrent 3-400 bibliotekarer som svarer på spørsmål. Den består av både folkebiblioteker (70) og fag- og forskningsbiblioteker (20). Tjenesten er litt annerledes satt sammen, i det folkebibliotek- og fagbiblioteksektoren i utgangspunktet er adskilt, men de har felles forside og noe samarbeid om vakter.
Møtet var både lærerikt og fruktbart. Vi kommer til å fortsette å utveksle og få nytte av hverandres erfaringer. I tillegg ønsker vi å innlemme den danske søstertjenesten i denne «gruppen».
Svenskene har litt annen politikk når det gjelder navn enn det vi har. Hvert enkelt bibliotek bestemmer selv hvor mye man skal vise av navnet til den som svarer. Som minimum er det navnet på biblioteket, mange velger bare fornavn, og noen velger fullt navn i tillegg til bibliotekets navn.
Vi fikk inntrykk av at kontaktpersonene på det enkelte bibliotek i Sverige hadde fått tildelt mye mer ansvar enn det vi hittil har valgt å gjøre i Norge.
Den svenske tjenesten er i all hovedsak finansiert fra tre kilder. For folkebiblioteksdelen; Statens kulturråd gir noe, og de enkelte länsbibliotek (dvs. fylkesbibliotek) betaler lisenser for hvert län. For fagbiblioteksektoren er det de enkelte bibliotek som betaler.
Verktøyet som brukes er VRLplus. Hvert bibliotek har sin egen login (i motsetning til oss, der hver person har sin egen login). Prisen på denne ville vært noe høyere for oss enn det vi har i dag.
I Sverige er «Fråga biblioteket» meget populært blant bibliotek, og de har ofte større problemer med å tilpasse vaktplanen enn for få bibliotekarer.
I år hadde ledelsen i den svenske tjenesten valgt å arrangere tre like temadager omkring i landet samt en nasjonal konferanse. Temadagene varte en dag hadde foredrag før lunsj og workshop etter lunsj. Det var da den nasjonale konferansen vi fikk muligheten til å overvære på fredag.
Konferansen
Konferansen gikk over en hel dag, og dens fulle navn var «Kommunikation och interaktion - Kvalitet och bemötande på webben».
På konferansen lærte vi om:
- Skoleelevene forventer at chatten skal være uformell. De er flinke til å tilpasse seg ulike kommunikasjonsformer og språkstiler, men bringer med seg mye av chatte-normene sine inn i Fråga bibliotekets chatt siden de forventer at denne chatten også skal være uformell.
- I Sverige har de også opplevd at ungdom tror de chatter med en robot, ikke en ekte person.
- Det kan hende at ungdommenes forventninger til tjenesten er annerledes enn det vi kan tilby.
- Ungdom som chatter prøver å skrive så fort som mulig, og ender derfor opp med å bruke mye forkortelser og skriver gjerne veldig likt talespråket.
- Språkforskeren Ylva Hård af Segersted, som hadde sett på et utdrag av av chattedialoger mente at gruppepress kunne ha en stor innvirkning på eventuelle frekke kommentarer o.l. Ofte sitter de sammen i et friminutt eller en time og leter etter kilder på nett, og så logger de seg kanskje på chatten.
Det er fascinerende hvor mye som er likt. Ungdommer er ungdommer uansett nasjonalitet.
Vi fikk også se «Fråga barnens bibliotek» som er en egen spørretjeneste for barn. «Barnens bibliotek» er en egen bibliotekhjemmeside for barn. Prøv også BokMalin (den sovende feen øverst til høyre)!
Se programmet her.
