Author Archive for Marie

God jul fra Biblioteksvar!

Bildet er lånt fra http://www.flickr.com/photos/snapeverything/

Bildet er lånt fra http://www.flickr.com/photos/snapeverything/

Vi ønsker alle en fin feiring på
julaften og nyttårsaften!

Biblioteksvar holder åpent til og med lille julaften. I romjula er chatten stengt. Bare e-poster og SMSer blir besvart, og bare på de vanlige arbeidsdagene. Vi er tilbake i vanlig drift mandag 4. januar.

Biblioteksvars nye arkiv derimot, er åpent hver eneste dag og hele døgnet! Jeg gir dere noen smakebiter på tidligere spørsmål som passer til den kommende høytiden:

  • “Jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg å finne et sted der man kan enten bestille eller lage selv sine egne juletrekuler med eget motiv?” Her er svaret.
  • “jeg har oppgave å lage et julehefte. jeg må svare på hvofor vi ferirer jul? [...]“ Les svaret her.
  • “Hvor bor julenissen?” Se hva vi svarte her.
  • “Jeg skal holde en takk-for-maten-tale i et smokingkledd privat selskap på nyttårsaften - og er på jakt etter en “gladhistorie” med relevant innhold [...]“ Her finner du tipsene vi ga.

Referat fra gruppediskusjonen

Bakgrunnsinformasjon

Brukergruppen nå

Består hovedsakelig av skoleelever fra østlandsområdet, nærmere bestemt Oslo. Statistikk for Biblioteksvar.no (publikumsnettsiden) viser at ca 50% av brukerne i dag er fra Oslo, neste på lista er Bergen hvor vi får ca 5 % av besøkene, deretter Trondheim med 4%).

Det er mye bra med at så mange skoleelever bruker oss. De trenger oss tydeligvis og vi gir de er positivt inntrykk av biblioteket.

Ulempen er for eksempel nedgang i bruk i ferier på østlandet. I tillegg er pågangen er større i friminutt, og de har ikke tid til å vente på oss fordi de må løpe tilbake til timen. Spørsmålene kan også bli ensidige. Vi har også endt opp med for stor pågang på chatten, mens antall spørsmål til SMS og e-post går ned.

Markedsføring nå

Det henger plakater på noen bibliotek, samt lenkes fra bibliotekers nettsider, men ikke alle. Vi nyter godt av anbefalinger fra en liten gruppe lærere og skolebibliotekarer - som vi ikke vet hvem er.

Det er altfor mange flere som kan ha nytte av en tjeneste som Biblioteksvar. Hvorfor kjenner de ikke til oss? Hva kan vi gjøre med det?

Oppsummering av diskusjonene

Hvem trenger Biblioteksvar?
- Alle trenger oss!
- Slektsforskere
- Innvandrere
- Eldre og andre som ikke er så fortrolige med Internett
- Folk som ikke kan komme seg til biblioteket (funksjonshemmede)
- De som bor langt unna biblioteket sitt
- Lærere
- Bedrifter/folk på jobb
- Fjernstudenter
- Studenter
- Forskere
- Bibliotekansatte

Hva er bra med Biblioteksvar?
- Kvalitet på svarene
- Faglig tyngde
- Ikke-kommersielle
- Gratis
- Kan spørre om hva du vil og være anonym –> lavterskel tilbud
- Seriøs behandling av alle spørsmål
- Personlig hjelp
- Svar raskt
- Dialog med  brukeren
- Vi er voksne som svarer seriøst
- Vi er flinke!
- Avstands-/stedsuavhengig

Markedsføringsideer:
- Delta på nettverksmøte for skolebibliotek, bokmesserm, festivaler, ENKUL - pedagogenes læringsmesse
- Bruke kommunenettet
- Lenking fra alle bibliotek i landet, skolers hjemmesider, Skolenettet, kommunesider, Kvasir, Startsiden, NrK, Norge.no, Puls m.m.
- Bruke lokal-TV og -radio
- Dele ut bokmerker/plakater/foldere/penner/musematter over hele landet (til bibliotek og brukere)
- Kino-reklame
- Reklame i posten
- Bruke lokalavisene: Hvert nye bibliotek i tjenesten gjør en sak ut av det, sende ut pressemeldinger, levere spørsmål m/svar til lokalaviser, betale frilansjournalist for å skrive artikler
- Inkludere i låneregler
- Besøke biblioteker og skoler og fortelle om tjenesten
- Bruke Facebook/Nettby/1001 spill
- Besøke eldre- og aktivitetssentre
- Bruke fylkesbibliotekene, de må informere på møter/samlinger
- Hvert enkelt bibliotek kan snakke om Biblioteksvar på bokpratkvelder for eldre, møter med Rotary o.l.
- Plakater på offentlig transport, bussholdeplasser, andre steder man venter, kjøpesentre, kinoer, bibliotekenes egne vinduer, butikker, helsestasjoner, eldresentre, ungdomsklubber, lokale møteplasser
- Innlegg på e-postlister
- Få dialog med biblioteksystemene, få til lenking til Biblioteksvar når folk får 0 treff
- Markedsføring gjennom Bokklubbene
- Arrangere faglig konferanse om referansearbeid
- Bruke Seniornett.no og Seniorsurf-avisa
- Markedsføre til folkeakademiet/voksenopplæringssentre
- Bibliotekene informere om Biblioteksvar når de har kurs
- Lage kampanjemateriale som kan brukes lokalt
- Delta på seniosurf-dagen
- Stand på torget med A2-plakat og ropert + trådløs PC hvor man viser frem tjenesten
- Artikkel i meninghetsblad, KK osv.
- Skape en følelse i lokalsamfunnet “dette har vi her”
- informasjon på kommunenes service-kontor
- Informere om e-posttjenesten når det er kø på chatten
- Samarbeid med Newton, Schrødingers katt e.l. (Dvs. noe a la Fråga bibliotekets samarbeid med Kunskapskanalen)
- Markedsføre til de som har makt i samfunnet
- Tenke på de ulike livssituasjonene folk er i, vise at vi er der for de i alle (f.eks. “Jeg skal gifte meg/på ferie”)
- Samarbeide med Bazaar
- Bokbussene kan fortelle om tjenesten
- Skrivebordsbakgrunn på PCer i bibliotekene med Biblioteksvar logo
- Film på YouTube, men den MÅ være morsom
- Markedsføre SMS-tjenesten på mobiltelefoner. Eget mobilprogram?
- Komme høyt opp på trefflistene i Google søk, Sesam, SOL

Annet
- Involvere DFB i tjenesten, kanalisere spørsmål til språklig kompetanse
- Markedsføringsmateriell bør lages av profesjonelle aktører
- Hva med Biblioteksvar i forhold til Samisk-tjenestene?
- Studenter og forskere som brukergrupper øker behovet for flere fagbibliotek i samarbeidet
- Gi brukerne mulighet til å kommentere og gi tilbakemeldinger, få brukerne med i hjemmesidene våre
- Åpningstidene våre har mye å si for hvem som bruker oss.
- Vi må ha en god tjeneste i grunnen, brukerne kommer ikke tilbake hvis de aldri når gjennom køen.
- Velger man å ha reklamekampanje, bør man samtidig ha ekstra bemanning i perioden
- Det er viktig å få folk til å bruke den tjenesten som er mest hensiktsmessig for dem, utifra behov og forutsetninger.

Jeg synes det er veldig masse veldig gode forslag her, og vi kommer helt garantert til å bruke en god del av disse!

Referat fra kontaktpersonsamlingen 28/11

Kontaktpersonsamlingen var i Asker sist fredag (28. november). Det var en hyggelig dag med 40 deltakere. Herved gis et kjapt referat til alle, samt lenker til presentasjonene som ble gitt. (Dere kan også ta en titt på den fine og informative bloggposten Anita Steigre fra Finnmark fylkesbibliotek skrev før i dag.)

Fråga biblioteket

Først ut var Åsa Forsberg fra Lunds universitetsbibliotek og Anna-Stina Axelsson fra Regionbibliotek Stockholm, som begge er en del av Fråga bibliotekets “expertgrupp”. De har lagt ut presentasjonen her. Deres internsider heter “operatörswebben” og ligger på http://utbildning.blogsome.com/. I dag hadde de premiere på sitt nye arkiv over spørsmål og svar. De har kalt arkivet “Fråga bibliotekets svarsbank” og lagt det ut på en blogg med adressen: http://fragabiblioteket.wordpress.com/. En veldig interessant del av foredraget var når de fortalte om samarbeidet de har med Kunskapskanalen, nemlig nettstedet Kunskapsspanarna, hvor det legges ut bok- og lenketips i forbindelse med emner som tas opp i TV-program. Fråga biblioteket har også en Flickr-konto: http://www.flickr.com/photos/31330517@N08/

Vi hadde et møte med Fråga biblioteket for en tid tilbake og skrev en del om de største forskjellene på de to tjenestene da. Det var mye av det samme som ble gjennomgått på fredag, så jeg anbefaler de nysgjerrige å ta en titt på møtereferatet fra da.

Biblioteksvagten

Vera Daugaard, prosjektleder Biblioteksvagten.dk, fortalte om den danske tjenesten. Jeg skal legge ut lenke til presentasjonen hennes her, så snart jeg har den i hende. Veldig kort oppsumert så har den danske tjenesten utrolige åpningstider (8-22 i ukedagene, samt åpent sent både lørdag og søndag!), de har mange spennende samarbeid vi kan lære av, har et styre som bestemmer handlingsplaner for hvert år, bruker faste brukertilbakemeldinger i kvalitetsarbeidet og har åpnet arkivet sitt for indeksering av søkemotorer.

De største forskjellene på den norske og den danske tjenesten har vi gjennomgått i et møtereferat tidligere i år. Ta en titt her hvis du har lyst til å lese mer.

Redesign av Biblioteksvar

Joachim Levin fra Apt AS presenterte hvordan byrået har jobbet med redesign av Biblioteksvar. Designet er ikke i nærheten av å være ferdig, så husk på det når dere tar en titt på presentasjonen til Joachim som ligger her (Power point-presentasjon).

Forslag til markedsføring

Jørn og jeg hadde et møte med Maria Bagtas og Else Haavik fra markedsavdelingen i Kulturetaten, Oslo kommune i forrige uke. Vi ønsket å få noen råd og tips om hvordan vi kunne/burde/skulle gå frem hvis vi valgte å kjøre en markedsføringskampanje for å gjøre Biblioteksvar og/eller det nye designet kjent. Det viste seg at dette var to driftige og kreative damer som veldig gjerne ville komme på samlingen og presentere en ide til markedsføring av Biblioteksvar. Presentasjonen deres er lagt ut her.

De hadde gode forslag til annonser i aviser, samt fortalte oss litt om pressemeldinger og hvordan disse kan utformes.

Detektor og Biblioteksvar

På enda kortere frist, hadde Ellen Aabakken fra Plan- og utviklingsavdelingen ved Deichmanske bibliotek laget en presentasjon om Detektor (Power point). Hun fortalte hvor langt utviklingen av det nye verktøyet hadde kommet og snakket til slutt litt om hvordan Detektor og Biblioteksvar kunne samarbeide i fremtiden.

Biblioteksvar kan:
- Sende forslag på nye ressurser.
- Sende kommentarer på ressurser.
- Sende forslag til nye emner.
- Sende forslag på aktuelle emner for profilering.
- Teste ut betaversjoner av Detektor.

Detektor kan lenke til Biblioteksvar når søkeren ikke får treff, eller trenger hjelp til å finne frem i katalogen.

Gruppediskusjonen

Deltakerne ble delt inn i grupper på fem-seks og skulle diskutere i en og en halv time omkring temaet brukergrupper og markedsføring av Biblioteksvar. Resultatet fra diskusjonen var så interessant og langt at jeg velger å lage en egen bloggpost om det. Ta en titt her.

Apt skal redesigne Biblioteksvar!

Vi har vært gjennom en lengre prosess denne våren for å komme frem til hvilket designbyrå som skulle få jobben med å redesigne hele Biblioteksvars profil. Valget falt til slutt på Apt! De sier selv at de er norges største interaktive byrå, men det var ikke derfor vi valgte dem.

Apt har nemlig en solid portefølje, de har bl.a. jobbet med Matprat.no, NRK og Meterologisk institutts værtjeneste Yr.no og Tine.no.

Dette kommer til å bli et spennende samarbeid og jeg gleder meg til å se resultatet! Håper det er flere som gleder seg sammen med meg ;-)

Arbeidet starter allerede til uken - og etter planen skal vi få en liten presentasjon på kontaktpersonsamlingen 28. november. Vel møtt!

Biblioteksvars favorittlenker?

På et foredrag jeg skal holde for Akershus fylkesbibliotek om Biblioteksvar, ble jeg også bedt om å si noe om hvilke kilder man bruker i arbeidet med Biblioteksvar - tittelen de foreslo var “Hvordan bli et Biblioteksvar-bibliotek og Biblioteksvars beste nettfavoritter!“. Jeg tenkte det beste ville være å spørre bibliotekarene selv, om hvilke nettsider de likte best av de de brukte i arbeidet sitt, og fikk kjempegode bidrag fra Andreas Dingstad (Læresenteret på Ullevål), Marianne Wærnes (Sør-Trøndelag), Hanne Sveen (Tønsberg og Nøtterøy), Anne Karine Sandberg og Asgeir Rekkavik (Deichmanske), Stine Nyquist (Larvik), Guri M. Sivertsen Haugan (Levanger), Ann-Mari I. Næss (Bærum), Janne Strand (Bergen) og Hilde Sjølset (Oppegård) . Herved deles lenkesamlingen og noen av kommentarerene deres med flere enn de som kommer på Fjernlånsdagen i Akershus (sortert på kategorier her):

Det var ikke alle som svarte på mailen min (likevel ble lista lang!) - så kanskje det er noen som har lyst til å bidra her og nå?

Store norske vs. Wikipedia

Gisle Hannemyr holdt et kort foredrag i dag om Creative Commons på Nasjonalbiblioteket i dag. Han delte interessant informasjon om nettverket/organisasjonen og lisensene som de står bak.

Det jeg ville dele med dere, var en minimal del av foredraget, men veldig interessant for oss som jobber med kildevurdering. Hannemyr hadde gjort et par søk i arkiv over nyhetsartikler på nett for å finne ut av  hvilke kilder journalistene brukte. Han sammenlignet treffene på Store Norske leksikon og Wikipedia (brukt som kilde) og fikk et interessant resultat. Jeg noterte ned tabellen hans, og gjengir den her, da jeg regner med at han som ivrig forkjemper for delingskulturen synes det er greit ;-)

Store norske Wikipedia
2003 88 0
2004 63 2
2005 83 43
2006 155 206
2007 200 708

Generelt har altså bruken av leksikon som kilde økt, men vi ser også at bruken av Wikipedia som foretrukket kilde har eksplodert de to siste årene. Ifølge Hannemyr har enhver redaksjon med respekt for seg selv tilgang på Store norske leksikon, i det minste i trykt versjon. Enten har den økte bruken av Wikipedia forklaring i den enkle tilgangen via PCen (som man uansett sitter å skriver artikkelen sin på), men noe av holdningen til brukergenerert innhold må jo også ha endret seg. Vi liker å tro at vi kan vise til avisartikler som kilde for en god del spørsmål (?), og når journalistene i sin tur bruker Wikipedia som kilde, kan jo ikke Wikipedia anses som noe mindre pålitelig?

Rekrutteringsforsøket var vellykket!

Det er alltid ønskelig å markedsføre Biblioteksvar slik at tjenesten generelt blir mer kjent i Norge. Vi har vært forsiktige med å gjøre dette, fordi vi har måttet være sikre på at det ville være nok kapasitet i tjenesten til å motta en økt mengde henvendelser. Derfor har vi i 2009 først og fremst fokusert på rekruttering. Det er veldig gøy å se at Biblioteksvar en populær tjeneste å være med i!

Det siste året har flere bibliotek kommet med i tjenesten, vi nevner i fleng; Grong bibliotek, Oppland fylkesbibliotek, Gjøvik bibliotek, Hammerfest bibliotek, Alta bibliotek, Røa filial ved Deichmanske bibliotek og Lillehammer bibliotek.

Vi sendte ut en oppfordring på BibliotekNorge-lista i slutten av august (som nevnt i forrige blogg-post), og den ga resultater. Aller først ut var Pasientbiblioteket på Rikshospitalet som begynner å chatte allerede i dag! I løpet av høsten og like over jul kommer enda fem nye bibliotek med i tjenesten!

Biblioteksvar rekrutterer på BibliotekNorge-lista

Vi sendte ut en rekrutterings-mail på BibliotekNorge-lista (nasjonalbibliotekets mailingliste) litt før i dag, og gjengir den under. Hvis noen kjenner til ett bibliotek, som kanskje kunne tenke seg å bli med i tjenesten, er det supert om dere misjonerer litt på vegne av oss. Det fungerer av erfaring veldig godt med anbefalinger fra bekjente ;-)

Vi vil også påpeke at biblioteket trenger ikke å ha mange ansatte for å kunne bli med i tjenesten. Vårt siste tilskudd i tjenesten er Grong folkebibliotek, som består av en ansatt - biblioteksjefen Beate Bjørklund. Beate skal dele en chattevakt i uken med et annet bibliotek.

Mailen som ble sendt ut:
Nå går vi inn i høstsesongen, og vi vil minne om at det fortsatt er mulighet for å være med i Biblioteksvarsamarbeidet. Vi er nå snart 60 bibliotek med omtrent 250 bibliotekarer som svarer.

Hvorfor bli med?

  • Chat gir god trening og innsikt i bruk av nettressurser. SMS- og  e-posttjenesten byr ofte på mer kompliserte og utfordrende oppgaver enn man får i det fysiske bibliotek. Dette gir en kompetanseheving i referansearbeidet, som kommer til god nytte i veiledningsskranken.
  • Gjennom samarbeid skapes det et nettverk som vil være utviklende og berikende for det enkelte bibliotek og den enkelte bibliotekar.
  • Vi tilbyr også et forum der biblioteksvarere fra hele landet kan utveksle ideer og erfaringer med referansetjenesten.
  • Som deltaker i tjenesten får man mulighet til å delta på minst en faglig samling i året i regi av Biblioteksvar.

Til sist: Dette er utfordrende og morsomt, og hva er vel bedre å lære mens man har det gøy?

Ta kontakt med Jørn Helge jordnhd@biblioteksvar.no eller Marie på marie@biblioteksvar.no, så tar vi en prat om det praktiske.

Roars praktiske Google-tips

De av dere som deltok på en av kursene våre denne våren fikk med dere Roar Storleers foredrag om referansearbeid på nettet. Det var et ønske fra flere av kursdeltakerne om at presentasjonen hans skulle bli distribuert. Jeg tenkte jeg i samme omgang kunne samenfatte noe av det jeg syntes var ekstra nyttig av alt det han sa.

Snarveier
Roar fortalte bl.a. om en del kjappe snarveier til svar som Google kan gi deg (mer finner du på Googles egne hjelpesider og søkehjelp for avgrensing av søk). For eksempel kan man bruke Google:

Koder og tegn
I tillegg er det noen koder og tegn man kan bruke som kan være greie å kjenne til, f.eks:

  • kan man bruke ~ foran et søkeordet for også å få treff på synonymer (eks. ~pet som i kjæledyr)
  • man kan velge at søkeordene man bruker skal være i tittelen på siden (eks: nettsider som heter noe med hotell og Nice: allintitle:hotell nice)
  • man kan bruke Google til å søke på et nettsted (eks. etter sider om Nice på dinside.no: site:dinside.no nice)

Hele foredraget til Roar Storleer finner du her (Power Point presentasjon).

Foredragsholderne på vårens Biblioteksvarkurs

Første foredragsholder ut hver kursdag er Stian Lindbøl, som leder prosjektet Trygg bruk (tidligere SAFT). Prosjektet har virket i Norge siden 2003, og hører til under Medietilsynet. Trygg bruk har, gjennom flere store undersøkelser, samlet inn et stort datagrunnlag om hvordan barn og unge bruker internett, mobil og spill. Lindbøl mener selv at kunnskapen de nå sitter på er veldig viktig for bibliotekarer å kjenne til. På Trygg bruks nettsider finner man forresten mye nyttig informasjon om nettbruk, f.eks. har de Charlis nettips hvor barn og og unge får informasjon om kildekritikk, virus, brannmurer m.m. og også en side med generell informasjon om Internett hvor du bl.a. kan lese litt om chatting eller bruke en ordliste over ofte brukte ord og uttrykk på nettet .

Roar Storleer jobber som bibliotekar på NTNU, og holder ofte foredrag om søking og kildekritikk på nettet (et eksempel finner du her). Han er nok allerede kjent for mange i Biblioteksvar, siden han holdt et foredrag på Biblioteksvarkonferansen i 2006. Foredraget tok for seg referansearbeid på internett; søkemotorer, informasjonskvalitet, kildekritikk, den usynlige weben, evaluering av informasjon på nettet, tjenester på nettet mm. Det ble rost ettertrykkelig i etterkant, og siden det har skjedd utrolig mye siden 2006, syntes vi at det var en god idé å be Roar gjenta suksessen med oppdatert innhold.

Les mer om kursene våre på internsidene.

Hvordan blir en referanse-chat god?

I en gammel (september 2006) bloggpost fra Informationsportalen.dk presenteres en metode med fem punkter som (hvis man følger) vil resultere i en god referansesituasjon. Innholdet er uten tvil superaktuelt fortsatt! Det kan kanskje virke noe selvsagt, men er allikevel lett å glemme i farta. Metoden har de hentet fra amerikanske Reference And User Services Association. La meg oppsummere oppsummeringen av punktene for de som ikke har lest og pugget alt dette før:

  1. Være imøtekommende (Approachability): Man skal vise at man er tilgjengelig (og serviceinnstilt). Virker man opptatt, stressa eller som om man er på farten, kan det hende at brukeren f.eks. ikke tør utdype spørsmålet sitt. F.eks. bør man aldri ha to chatter gående samtidig!
  2. Vise interesse (Interest): Bibliotekaren skal vise interesse (og konsentrasjon). I det fysiske biblioteket kan man vise dette med kroppsspråk og blikk. Det blir da viktig å vise interesse med det man skriver når man sitter på chat.
  3. Lytte (Listening/Inquiring): Bibliotekaren må huske å lytte (lese i vårt tilfelle) for å forstå spørsmålet, samt for å avklare nivå, språk o.l.
  4. Søke (Searching): Man kan innlemme brukeren i søkeprosessen. Man bør avklare hva brukeren allerede har gjort (OBS: at noen har søkt i Google f.eks. betyr jo ikke nødvendigvis at de har funnet alt som kan finnes). Velger man å overlate noe av søkingen til brukeren, må man forklare hva han/hun skal gjøre.
  5. Følge opp (Follow Up): Man forlater ikke brukeren før denne føler seg tilfreds, f.eks. ved å gjøre brukeren oppmerksom på at han/hun kan spørre igjen. Eller ved å forsikre seg om at det man leverte fra seg var det brukeren ønsket seg.

Å google eller ikke google

Må innrømme at jeg er veldig rask til å bruke Google når jeg sitter på chattevakt. Det er nok fordi det er den søkemotoren jeg er mest vant til å bruke, og fordi jeg liker de ekstra funksjonalitetene i Google (som man kan lese mer om på Googles hjelpeside).

I dag kom jeg over en gammel bloggpost på Phil Bradleys blogg, hvor han har laget en oversikt over 10 grunner til at bibliotekarer burde bruke søkemotoren Exalead. Han lagde denne oversikten inspirert av en annen blogger (Librarian in black) som lagde en oversikt med 10 grunner til at bibliotekarer burde bruke Ask.com.

De nevner mange gode grunner for å bruke både Exalead og Ask fremfor Google, og her er noen av de:

  • Søker du på velkjente fenomer/personer/steder/o.l. gir Ask.com deg korte faktabokser på toppen av trefflisten, slik at du kjapt kan få den faktainformasjonen du var ute etter, uten å måtte trykke deg videre til en nettside. (Eksempler: Little Miss Sunshine og The Beatles) I tillegg får du tips til videre søk som kan være relevante.
  • I både Ask.com og Exalead får du mye hjelp til snevre inn søket ditt (Narrow your search), ved hjelp av forslag som lages automatisk. Ask.com tipser deg også om hvordan du kan utvide søket (Expand Your Search) hvis du ikke fikk nok treff. (Eksempel: Patrick Stewart).
  • Begge søkemotorene har mye bedre bildesøk. I Exalead får man igjen mange muligheter til å avgrense søket.
  • Exalead gir deg muligheten til å velge å bare se nyere nettsider i trefflisten, så du lettere kan luke ut gammel (og muligens utdatert) informasjon.
  • Ask.com har Ask for Kids som kanskje kan være greit å bruke hvis man ikke finner treff på norske sider og brukeren man har foran seg ikke er så stø på engelsk? (Eksempel: who is Zeus?)
  • Funksjonaliteten i avansert søk i Exalead er rosinen i pølsa for Phil Bradley. Han skriver at: “Du kan gjøre fonetiske søk, avgrense på språk, åpne for alternative termer, søke på titler/lenker, avgrense på dato, søke innenfor nettsteder, søke på eksakt frase, bruke boolsk logikk” og mye mer.

For meg ville trefflistens ryddighet og utallige tips til veier videre være grunn nok til å bytte over til Ask.com. For norske tema får man forresten foreløpig bedre treff fra Google, og for den saks skyld Sesam.

Utdrag fra amerikansk mailingliste

Den amerikanskje mailinglisten DIG-REF kan være ganske interessant lesning for oss om er opptatt av digitale referansetjenester. Kanskje flere av dere følge med på den? Uansett så tenkte jeg at jeg skulle dele to ting med dere som jeg oppdaget gjennom denne maillinglisten:

  1. Slam the boards som er en kampanje for å få bibliotekarer til å svare på spørsmål på spørretjenester som Yahoo Answers, WikiAnswers, AskVille o.l. Poenget er at man skal tydeliggjøre at det er en bibliotekar som svarer på spørsmålet for at folk skal se hvor flinke vi er (og kanskje gi noen aha-opplevelser i forhold til hva man kan bruke oss bibliotekarer og bibliotek til)! Selve kampanjen begrenses til en dag i måneden (den 10.), hvor man svarer på så mange spørsmål man klarer. Neste gang skal jeg prøve å slenge meg på!
  2. Time Magazine har tilgjengeliggjort en stor del av sine trykte magasiner. Nå finner du hele artikler, utdrag av artikler og forsidebilder fra 1923 og til i dag i et søkbart arkiv. Det er ganske kult, og kan være en aktuell kilde en gang kanskje?

Møte med Biblioteksvars referansegruppe

I dag, tirsdag 26. februar, skal prosjektledelsen ha møte med Biblioteksvars referansegruppe fra kl. 1200. Her skal vi snakke om resultater fra fjoråret og om planene fremover. Referansegruppen består av Grethe Vollum (Deichmanske bibliotek), Rigmor Haug (Larvik bibliotek), Martha Birkeland (Finnnmark fylkesbibliotek), Marianne Værnes (Sør-Trøndelag fylkesbibliotek), Anders Ericsson (frilanser), Ragnar Nordlie (Høgskolen i Oslo, avd. JBI), Trond Blom (Bergen offentlige bibliotek) og Tone Moseid (ABM-utvikling). I dag kunne dessverre ikke Tone Moseid stille opp.

Møteplanen er som følger:

1. Status for Biblioteksvar (gjennomgang av fjoråret) innkludert oppsummering av workshopen på konferansen.

2. Kjapp gjennomgang av tiltaksplan, men spesielt fokus på noen punkter:

- Hvordan få til at eposter besvares mer enn en gang om dagen/fortløpende

- Markedsføring/ny hjemmeside

- Kurs/opplæring

3. Eventuelt

Oppdatert oversikt over norske spørretjenester

Den var kanskje ikke så mye å skryte over den gamle oversikten over spørretjenester på Wikien vår, siden den bare inneholdt én lenke. Nå er den oppdatert, men den er helt sikkert ikke utfyllende enda! Det går altså an å legge til lenker til norske spørretjenester som mangler her.

Jeg har bevisst utelatt utenlandske tjenester, fordi listen da ville blitt uendelig lang. De mest sentrale utenlandske er kanskje nyttig å vise til likevel? I tillegg har jeg valgt å ikke vise til spørretjenester fra folkebibliotek, da de ikke har et spesialisert fagområde, men er like generelle som Biblioteksvar og ergo burde vi kunne svare på spørsmålet like godt som folkebiblioteket. Jeg har prøvd å lage en grov inndeling for at det skal bli lettere å finne relevant tjeneste, vennligst endre den eller kom med forslag hvis inndeling ikke er logisk for andre enn meg.

Oversikten kan altså være nyttig for å:

  • Søke i spørsmål og svar for å finne svar på et spørsmål man har fått fra en bruker.
  • Henvise brukeren til en relevant spørretjeneste hvis vi ikke klarer å gi svaret selv.

Ta turen til oversikten her.