Archive

Lag en lenke til Biblioteksvar!

Vi vil gjerne at så mange som mulig; bibliotek, bokhandlere, videregående skoler, private blogger osv. lenker til Biblioteksvar på sine sider.

Eks. på logo som lenke

Eks. på logo som lenke

Da kan det være greit med en logo, det finner dere på våre publikumssider under Infomateriell. Velg den som passer best til din nettside.

PS: Et bibliotek trenger ikke være med i tjenesten for å lenke til oss!

Lenking fra bibliotek

For å unngå misforståelser hos våre brukere, anbefaler vi at at det på bibliotekers hjemmesider er tydelig hvor man skal henvende seg for ulike typer spørsmål. Av erfaring har brukerne problemer med å forstå hva som er forskjellen på å kontakte Biblioteksvar og det lokale biblioteket. Det kan derfor greit å ha en følgetekst ved logoen til Biblioteksvar. Det kommer også selvsagt an på hvor du plasserer lenken, og kanskje har man ikke plass til mye tekst rundt.

Forslag til tekst (hvis man har plass)

Trenger du hjelp til å finne informasjon, lesestoff eller svar på et faktaspørsmål? Bibliotekarer fra hele landet hjelper deg med å finne kvalitetskilder, litteraturtips, nettsider m.m. Spør på e-post, SMS eller chat.

For lån, fornyelser, reservasjoner e.l. kontakt [bibliotekets navn] på [e-postadresse/tlf nr]

Eventuelt kan man velge å ha en overskrift av typen: Faktaspørsmål og lesetips?

Nye publikumssider!

Da var alt arbeidet med implementering av designet endelig ferdig og alle de tekniske problemene løst!

Håper dere liker hvordan det har blitt seendes ut. Samtidig som vi vet at design er en smakssak og det er veldig vanskelig å tilfredsstille alle på en gang. Vi har prioritert brukervennlighet, og synes det er oppnådd med et enkelt og tydelig uttrykk.

Vi håper også at ved å plassere e-postskjemaet på forsiden vil kunne øke bruken av denne tjenesten. Det blir spennende å følge med på statistikken for å se om det gir noe utslag.

Ellers så har vi jo også redesignet trykksakene våre. Kanskje dere har lyst til å se hvordan noe av dette kommer til å se ut? Alle trykksakene har vi mulighet til å endre fargene på, innenfor paletten som Apt har laget for oss.

OBS: kom gjerne med forslag til endringer på teksten, eller helt nye tekstforslag! Kanskje vi arrangerer en avstemming for hva som skal stå på plakaten i nær fremtid ;-)

Trykksaker (trykk på bildene for å se de i større versjoner):

Brosjyren på utsiden

Brosjyren til rekruttering av bibliotek (utsiden)

Brosjyren på innsiden

Brosjyren på innsiden

Dette er plakaten med blå bakgrunn.

Plakat med blå bakgrunn.

Grønt bokmerke

Grønt bokmerke.

Baksiden av bokmerket

Baksiden av bokmerket

Sniktitt på Biblioteksvars nye utseende!

Arbeidet med redesign av Biblioteksvar nærmer seg slutten. Vi er ferdige med den nye logoen og designet av publikumssidene. Design av trykksaker står igjen, men vi blir ferdige denne uken!

Herved presenterer jeg den nye hovedlogoen:

Vi kommer til å ha flere ulike fargevarianter og størrelser på logoen å velge mellom.

Slik vil forsiden vår se ut:

(Trykk på bildet for å se det større.)

OBS:
- Dette er et bilde, og dermed litt uklart. Slik vil det ikke bli når siden er “live”.
- Beskjedområdet kommer kun til å bli brukt to-tre ganger i året.
- Eksempelspørsmålet skal rullere.

Referat fra gruppediskusjonen

Bakgrunnsinformasjon

Brukergruppen nå

Består hovedsakelig av skoleelever fra østlandsområdet, nærmere bestemt Oslo. Statistikk for Biblioteksvar.no (publikumsnettsiden) viser at ca 50% av brukerne i dag er fra Oslo, neste på lista er Bergen hvor vi får ca 5 % av besøkene, deretter Trondheim med 4%).

Det er mye bra med at så mange skoleelever bruker oss. De trenger oss tydeligvis og vi gir de er positivt inntrykk av biblioteket.

Ulempen er for eksempel nedgang i bruk i ferier på østlandet. I tillegg er pågangen er større i friminutt, og de har ikke tid til å vente på oss fordi de må løpe tilbake til timen. Spørsmålene kan også bli ensidige. Vi har også endt opp med for stor pågang på chatten, mens antall spørsmål til SMS og e-post går ned.

Markedsføring nå

Det henger plakater på noen bibliotek, samt lenkes fra bibliotekers nettsider, men ikke alle. Vi nyter godt av anbefalinger fra en liten gruppe lærere og skolebibliotekarer - som vi ikke vet hvem er.

Det er altfor mange flere som kan ha nytte av en tjeneste som Biblioteksvar. Hvorfor kjenner de ikke til oss? Hva kan vi gjøre med det?

Oppsummering av diskusjonene

Hvem trenger Biblioteksvar?
- Alle trenger oss!
- Slektsforskere
- Innvandrere
- Eldre og andre som ikke er så fortrolige med Internett
- Folk som ikke kan komme seg til biblioteket (funksjonshemmede)
- De som bor langt unna biblioteket sitt
- Lærere
- Bedrifter/folk på jobb
- Fjernstudenter
- Studenter
- Forskere
- Bibliotekansatte

Hva er bra med Biblioteksvar?
- Kvalitet på svarene
- Faglig tyngde
- Ikke-kommersielle
- Gratis
- Kan spørre om hva du vil og være anonym –> lavterskel tilbud
- Seriøs behandling av alle spørsmål
- Personlig hjelp
- Svar raskt
- Dialog med  brukeren
- Vi er voksne som svarer seriøst
- Vi er flinke!
- Avstands-/stedsuavhengig

Markedsføringsideer:
- Delta på nettverksmøte for skolebibliotek, bokmesserm, festivaler, ENKUL - pedagogenes læringsmesse
- Bruke kommunenettet
- Lenking fra alle bibliotek i landet, skolers hjemmesider, Skolenettet, kommunesider, Kvasir, Startsiden, NrK, Norge.no, Puls m.m.
- Bruke lokal-TV og -radio
- Dele ut bokmerker/plakater/foldere/penner/musematter over hele landet (til bibliotek og brukere)
- Kino-reklame
- Reklame i posten
- Bruke lokalavisene: Hvert nye bibliotek i tjenesten gjør en sak ut av det, sende ut pressemeldinger, levere spørsmål m/svar til lokalaviser, betale frilansjournalist for å skrive artikler
- Inkludere i låneregler
- Besøke biblioteker og skoler og fortelle om tjenesten
- Bruke Facebook/Nettby/1001 spill
- Besøke eldre- og aktivitetssentre
- Bruke fylkesbibliotekene, de må informere på møter/samlinger
- Hvert enkelt bibliotek kan snakke om Biblioteksvar på bokpratkvelder for eldre, møter med Rotary o.l.
- Plakater på offentlig transport, bussholdeplasser, andre steder man venter, kjøpesentre, kinoer, bibliotekenes egne vinduer, butikker, helsestasjoner, eldresentre, ungdomsklubber, lokale møteplasser
- Innlegg på e-postlister
- Få dialog med biblioteksystemene, få til lenking til Biblioteksvar når folk får 0 treff
- Markedsføring gjennom Bokklubbene
- Arrangere faglig konferanse om referansearbeid
- Bruke Seniornett.no og Seniorsurf-avisa
- Markedsføre til folkeakademiet/voksenopplæringssentre
- Bibliotekene informere om Biblioteksvar når de har kurs
- Lage kampanjemateriale som kan brukes lokalt
- Delta på seniosurf-dagen
- Stand på torget med A2-plakat og ropert + trådløs PC hvor man viser frem tjenesten
- Artikkel i meninghetsblad, KK osv.
- Skape en følelse i lokalsamfunnet “dette har vi her”
- informasjon på kommunenes service-kontor
- Informere om e-posttjenesten når det er kø på chatten
- Samarbeid med Newton, Schrødingers katt e.l. (Dvs. noe a la Fråga bibliotekets samarbeid med Kunskapskanalen)
- Markedsføre til de som har makt i samfunnet
- Tenke på de ulike livssituasjonene folk er i, vise at vi er der for de i alle (f.eks. “Jeg skal gifte meg/på ferie”)
- Samarbeide med Bazaar
- Bokbussene kan fortelle om tjenesten
- Skrivebordsbakgrunn på PCer i bibliotekene med Biblioteksvar logo
- Film på YouTube, men den MÅ være morsom
- Markedsføre SMS-tjenesten på mobiltelefoner. Eget mobilprogram?
- Komme høyt opp på trefflistene i Google søk, Sesam, SOL

Annet
- Involvere DFB i tjenesten, kanalisere spørsmål til språklig kompetanse
- Markedsføringsmateriell bør lages av profesjonelle aktører
- Hva med Biblioteksvar i forhold til Samisk-tjenestene?
- Studenter og forskere som brukergrupper øker behovet for flere fagbibliotek i samarbeidet
- Gi brukerne mulighet til å kommentere og gi tilbakemeldinger, få brukerne med i hjemmesidene våre
- Åpningstidene våre har mye å si for hvem som bruker oss.
- Vi må ha en god tjeneste i grunnen, brukerne kommer ikke tilbake hvis de aldri når gjennom køen.
- Velger man å ha reklamekampanje, bør man samtidig ha ekstra bemanning i perioden
- Det er viktig å få folk til å bruke den tjenesten som er mest hensiktsmessig for dem, utifra behov og forutsetninger.

Jeg synes det er veldig masse veldig gode forslag her, og vi kommer helt garantert til å bruke en god del av disse!

Referat fra kontaktpersonsamlingen 28/11

Kontaktpersonsamlingen var i Asker sist fredag (28. november). Det var en hyggelig dag med 40 deltakere. Herved gis et kjapt referat til alle, samt lenker til presentasjonene som ble gitt. (Dere kan også ta en titt på den fine og informative bloggposten Anita Steigre fra Finnmark fylkesbibliotek skrev før i dag.)

Fråga biblioteket

Først ut var Åsa Forsberg fra Lunds universitetsbibliotek og Anna-Stina Axelsson fra Regionbibliotek Stockholm, som begge er en del av Fråga bibliotekets “expertgrupp”. De har lagt ut presentasjonen her. Deres internsider heter “operatörswebben” og ligger på http://utbildning.blogsome.com/. I dag hadde de premiere på sitt nye arkiv over spørsmål og svar. De har kalt arkivet “Fråga bibliotekets svarsbank” og lagt det ut på en blogg med adressen: http://fragabiblioteket.wordpress.com/. En veldig interessant del av foredraget var når de fortalte om samarbeidet de har med Kunskapskanalen, nemlig nettstedet Kunskapsspanarna, hvor det legges ut bok- og lenketips i forbindelse med emner som tas opp i TV-program. Fråga biblioteket har også en Flickr-konto: http://www.flickr.com/photos/31330517@N08/

Vi hadde et møte med Fråga biblioteket for en tid tilbake og skrev en del om de største forskjellene på de to tjenestene da. Det var mye av det samme som ble gjennomgått på fredag, så jeg anbefaler de nysgjerrige å ta en titt på møtereferatet fra da.

Biblioteksvagten

Vera Daugaard, prosjektleder Biblioteksvagten.dk, fortalte om den danske tjenesten. Jeg skal legge ut lenke til presentasjonen hennes her, så snart jeg har den i hende. Veldig kort oppsumert så har den danske tjenesten utrolige åpningstider (8-22 i ukedagene, samt åpent sent både lørdag og søndag!), de har mange spennende samarbeid vi kan lære av, har et styre som bestemmer handlingsplaner for hvert år, bruker faste brukertilbakemeldinger i kvalitetsarbeidet og har åpnet arkivet sitt for indeksering av søkemotorer.

De største forskjellene på den norske og den danske tjenesten har vi gjennomgått i et møtereferat tidligere i år. Ta en titt her hvis du har lyst til å lese mer.

Redesign av Biblioteksvar

Joachim Levin fra Apt AS presenterte hvordan byrået har jobbet med redesign av Biblioteksvar. Designet er ikke i nærheten av å være ferdig, så husk på det når dere tar en titt på presentasjonen til Joachim som ligger her (Power point-presentasjon).

Forslag til markedsføring

Jørn og jeg hadde et møte med Maria Bagtas og Else Haavik fra markedsavdelingen i Kulturetaten, Oslo kommune i forrige uke. Vi ønsket å få noen råd og tips om hvordan vi kunne/burde/skulle gå frem hvis vi valgte å kjøre en markedsføringskampanje for å gjøre Biblioteksvar og/eller det nye designet kjent. Det viste seg at dette var to driftige og kreative damer som veldig gjerne ville komme på samlingen og presentere en ide til markedsføring av Biblioteksvar. Presentasjonen deres er lagt ut her.

De hadde gode forslag til annonser i aviser, samt fortalte oss litt om pressemeldinger og hvordan disse kan utformes.

Detektor og Biblioteksvar

På enda kortere frist, hadde Ellen Aabakken fra Plan- og utviklingsavdelingen ved Deichmanske bibliotek laget en presentasjon om Detektor (Power point). Hun fortalte hvor langt utviklingen av det nye verktøyet hadde kommet og snakket til slutt litt om hvordan Detektor og Biblioteksvar kunne samarbeide i fremtiden.

Biblioteksvar kan:
- Sende forslag på nye ressurser.
- Sende kommentarer på ressurser.
- Sende forslag til nye emner.
- Sende forslag på aktuelle emner for profilering.
- Teste ut betaversjoner av Detektor.

Detektor kan lenke til Biblioteksvar når søkeren ikke får treff, eller trenger hjelp til å finne frem i katalogen.

Gruppediskusjonen

Deltakerne ble delt inn i grupper på fem-seks og skulle diskutere i en og en halv time omkring temaet brukergrupper og markedsføring av Biblioteksvar. Resultatet fra diskusjonen var så interessant og langt at jeg velger å lage en egen bloggpost om det. Ta en titt her.

Apt skal redesigne Biblioteksvar!

Vi har vært gjennom en lengre prosess denne våren for å komme frem til hvilket designbyrå som skulle få jobben med å redesigne hele Biblioteksvars profil. Valget falt til slutt på Apt! De sier selv at de er norges største interaktive byrå, men det var ikke derfor vi valgte dem.

Apt har nemlig en solid portefølje, de har bl.a. jobbet med Matprat.no, NRK og Meterologisk institutts værtjeneste Yr.no og Tine.no.

Dette kommer til å bli et spennende samarbeid og jeg gleder meg til å se resultatet! Håper det er flere som gleder seg sammen med meg ;-)

Arbeidet starter allerede til uken - og etter planen skal vi få en liten presentasjon på kontaktpersonsamlingen 28. november. Vel møtt!

Biblioteksvars favorittlenker?

På et foredrag jeg skal holde for Akershus fylkesbibliotek om Biblioteksvar, ble jeg også bedt om å si noe om hvilke kilder man bruker i arbeidet med Biblioteksvar - tittelen de foreslo var “Hvordan bli et Biblioteksvar-bibliotek og Biblioteksvars beste nettfavoritter!“. Jeg tenkte det beste ville være å spørre bibliotekarene selv, om hvilke nettsider de likte best av de de brukte i arbeidet sitt, og fikk kjempegode bidrag fra Andreas Dingstad (Læresenteret på Ullevål), Marianne Wærnes (Sør-Trøndelag), Hanne Sveen (Tønsberg og Nøtterøy), Anne Karine Sandberg og Asgeir Rekkavik (Deichmanske), Stine Nyquist (Larvik), Guri M. Sivertsen Haugan (Levanger), Ann-Mari I. Næss (Bærum), Janne Strand (Bergen) og Hilde Sjølset (Oppegård) . Herved deles lenkesamlingen og noen av kommentarerene deres med flere enn de som kommer på Fjernlånsdagen i Akershus (sortert på kategorier her):

Det var ikke alle som svarte på mailen min (likevel ble lista lang!) - så kanskje det er noen som har lyst til å bidra her og nå?

Store norske vs. Wikipedia

Gisle Hannemyr holdt et kort foredrag i dag om Creative Commons på Nasjonalbiblioteket i dag. Han delte interessant informasjon om nettverket/organisasjonen og lisensene som de står bak.

Det jeg ville dele med dere, var en minimal del av foredraget, men veldig interessant for oss som jobber med kildevurdering. Hannemyr hadde gjort et par søk i arkiv over nyhetsartikler på nett for å finne ut av  hvilke kilder journalistene brukte. Han sammenlignet treffene på Store Norske leksikon og Wikipedia (brukt som kilde) og fikk et interessant resultat. Jeg noterte ned tabellen hans, og gjengir den her, da jeg regner med at han som ivrig forkjemper for delingskulturen synes det er greit ;-)

Store norske Wikipedia
2003 88 0
2004 63 2
2005 83 43
2006 155 206
2007 200 708

Generelt har altså bruken av leksikon som kilde økt, men vi ser også at bruken av Wikipedia som foretrukket kilde har eksplodert de to siste årene. Ifølge Hannemyr har enhver redaksjon med respekt for seg selv tilgang på Store norske leksikon, i det minste i trykt versjon. Enten har den økte bruken av Wikipedia forklaring i den enkle tilgangen via PCen (som man uansett sitter å skriver artikkelen sin på), men noe av holdningen til brukergenerert innhold må jo også ha endret seg. Vi liker å tro at vi kan vise til avisartikler som kilde for en god del spørsmål (?), og når journalistene i sin tur bruker Wikipedia som kilde, kan jo ikke Wikipedia anses som noe mindre pålitelig?

Rekrutteringsforsøket var vellykket!

Det er alltid ønskelig å markedsføre Biblioteksvar slik at tjenesten generelt blir mer kjent i Norge. Vi har vært forsiktige med å gjøre dette, fordi vi har måttet være sikre på at det ville være nok kapasitet i tjenesten til å motta en økt mengde henvendelser. Derfor har vi i 2009 først og fremst fokusert på rekruttering. Det er veldig gøy å se at Biblioteksvar en populær tjeneste å være med i!

Det siste året har flere bibliotek kommet med i tjenesten, vi nevner i fleng; Grong bibliotek, Oppland fylkesbibliotek, Gjøvik bibliotek, Hammerfest bibliotek, Alta bibliotek, Røa filial ved Deichmanske bibliotek og Lillehammer bibliotek.

Vi sendte ut en oppfordring på BibliotekNorge-lista i slutten av august (som nevnt i forrige blogg-post), og den ga resultater. Aller først ut var Pasientbiblioteket på Rikshospitalet som begynner å chatte allerede i dag! I løpet av høsten og like over jul kommer enda fem nye bibliotek med i tjenesten!

Biblioteksvar rekrutterer på BibliotekNorge-lista

Vi sendte ut en rekrutterings-mail på BibliotekNorge-lista (nasjonalbibliotekets mailingliste) litt før i dag, og gjengir den under. Hvis noen kjenner til ett bibliotek, som kanskje kunne tenke seg å bli med i tjenesten, er det supert om dere misjonerer litt på vegne av oss. Det fungerer av erfaring veldig godt med anbefalinger fra bekjente ;-)

Vi vil også påpeke at biblioteket trenger ikke å ha mange ansatte for å kunne bli med i tjenesten. Vårt siste tilskudd i tjenesten er Grong folkebibliotek, som består av en ansatt - biblioteksjefen Beate Bjørklund. Beate skal dele en chattevakt i uken med et annet bibliotek.

Mailen som ble sendt ut:
Nå går vi inn i høstsesongen, og vi vil minne om at det fortsatt er mulighet for å være med i Biblioteksvarsamarbeidet. Vi er nå snart 60 bibliotek med omtrent 250 bibliotekarer som svarer.

Hvorfor bli med?

  • Chat gir god trening og innsikt i bruk av nettressurser. SMS- og  e-posttjenesten byr ofte på mer kompliserte og utfordrende oppgaver enn man får i det fysiske bibliotek. Dette gir en kompetanseheving i referansearbeidet, som kommer til god nytte i veiledningsskranken.
  • Gjennom samarbeid skapes det et nettverk som vil være utviklende og berikende for det enkelte bibliotek og den enkelte bibliotekar.
  • Vi tilbyr også et forum der biblioteksvarere fra hele landet kan utveksle ideer og erfaringer med referansetjenesten.
  • Som deltaker i tjenesten får man mulighet til å delta på minst en faglig samling i året i regi av Biblioteksvar.

Til sist: Dette er utfordrende og morsomt, og hva er vel bedre å lære mens man har det gøy?

Ta kontakt med Jørn Helge jordnhd@biblioteksvar.no eller Marie på marie@biblioteksvar.no, så tar vi en prat om det praktiske.

Biblioteksvar fornyer seg

Som noen av dere har fått med dere, har det en stund vært et ønske å friske opp på Biblioteksvars utseende, både på nett og på trykk.

Hvorfor skal vi gjøre dette?

  • Generelt syns vi det trengs en modernisering og fornying av utseendet, samt en helhetlig design på nettsider og trykksaker. Vi har f.eks. et behov for informative brosjyrer som kan deles ut til brukere og plakater til å henge opp på bibliotek rundt omkring. Et nytt design trengs for å se mer profesjonell ut, rett og slett.
  • Vi ønsker å gjøre det tydeligere på nettsiden hvilken kommunikasjonsform som er riktig å velge for brukeren (f.eks. at e-post vil gi grundigere svar og chat er for enklere spørsmål eller når du trenger å snakke med noen for å klargjøre informasjonsbehovet ditt). Som resultat håper vi på en økning i bruk av e-post fremfor chat, samt at brukerne vil få mer realistiske forventninger til de forskjellige kommunikasjonsformene.
  • Nytt design på publikumssidene og internsidene skal implementeres i nytt publiseringsverktøy. Måten vi oppdaterer websidene våre på i dag veldig tidkrevende, ineffektiv og vanskelig. Med dette vil nettsidene bli vedlikeholdt mye bedre.

Publikumssidene skal dermed gi brukerne en bedre opplevelse av Biblioteksvar, og internsidene skal bli et levende og et nyttig verktøy og informasjonskanal for de som svarer.

Hva skjer fremover?

Vi er snart ferdige med konkurransegrunnlaget som skal sendes til 5 byråer. Byråene skal gi oss tilbud, og vi velger det som er best og rimeligst. Så starter arbeidet hos byråene med å lage designet, samtidig som vi begynner å jobbe med selve innholdet på sidene. Når alt dette er ferdig, vil vi gjennomføre en markedsføringskampanje ovenfor brukere og bibliotek.

Vi tar gjerne imot tanker, tilbakemeldinger, forslag, spørsmål osv. til dette arbeidet, både nå og underveis. Vi skal også holde dere oppdatert etterhvert om hvilket byrå vi velger, hvordan utseendet kommer til å bli m.m.

Vi gleder oss!

Stian Lindbøls foredrag på kursene

Vi lovte å sende legge ut presentasjonen til Stian også, så den kan du finne her. I foredraget sitt nevnte han også en video med den amerikanske juristen Lawrence Lessig om hvordan dagens copyright-regime gjør en hel generasjon til lovbrytere. Videoen finner du her. Den kan også lastes ned i forskjellige formater, men det går fint å se den på nett også.

Hvis man skal sammenfatte det Stian sa i noen få punkter, så kunne de for eksempel se slik ut:

  • Barn og unge bruker ny teknologi i veldig stor grad, og blir flinkere og flinkere
  • Foreldregenerasjonen består i større og større grad av folk som selv er vokst opp med datateknologi og spill
  • Barn og unge er selv lite opptatt av regler de har fått oppgitt, men følger selv sine egne, uskrevne
  • Barn og unge skjønner ikke alltid konsekvensene av å legge ut noe på internett, selv om de gjør det i større og større grad
  • Barn som har vokst opp med datamaskiner blir flinkere på skolen
  • Liten fare for overgrep fra voksne som følge av kontakt på internett
  • Vi har et stort digitalt klasseskille i Norge
  • Barn har også rett til å ytre seg og rett til privatliv (jfr. overvåkningsprogramvare)
  • Dataspill gir nyttig kunnkap
  • Barn og unge ikke noe bedre på multitasking enn voksne

Roars praktiske Google-tips

De av dere som deltok på en av kursene våre denne våren fikk med dere Roar Storleers foredrag om referansearbeid på nettet. Det var et ønske fra flere av kursdeltakerne om at presentasjonen hans skulle bli distribuert. Jeg tenkte jeg i samme omgang kunne samenfatte noe av det jeg syntes var ekstra nyttig av alt det han sa.

Snarveier
Roar fortalte bl.a. om en del kjappe snarveier til svar som Google kan gi deg (mer finner du på Googles egne hjelpesider og søkehjelp for avgrensing av søk). For eksempel kan man bruke Google:

Koder og tegn
I tillegg er det noen koder og tegn man kan bruke som kan være greie å kjenne til, f.eks:

  • kan man bruke ~ foran et søkeordet for også å få treff på synonymer (eks. ~pet som i kjæledyr)
  • man kan velge at søkeordene man bruker skal være i tittelen på siden (eks: nettsider som heter noe med hotell og Nice: allintitle:hotell nice)
  • man kan bruke Google til å søke på et nettsted (eks. etter sider om Nice på dinside.no: site:dinside.no nice)

Hele foredraget til Roar Storleer finner du her (Power Point presentasjon).

Foredragsholderne på vårens Biblioteksvarkurs

Første foredragsholder ut hver kursdag er Stian Lindbøl, som leder prosjektet Trygg bruk (tidligere SAFT). Prosjektet har virket i Norge siden 2003, og hører til under Medietilsynet. Trygg bruk har, gjennom flere store undersøkelser, samlet inn et stort datagrunnlag om hvordan barn og unge bruker internett, mobil og spill. Lindbøl mener selv at kunnskapen de nå sitter på er veldig viktig for bibliotekarer å kjenne til. På Trygg bruks nettsider finner man forresten mye nyttig informasjon om nettbruk, f.eks. har de Charlis nettips hvor barn og og unge får informasjon om kildekritikk, virus, brannmurer m.m. og også en side med generell informasjon om Internett hvor du bl.a. kan lese litt om chatting eller bruke en ordliste over ofte brukte ord og uttrykk på nettet .

Roar Storleer jobber som bibliotekar på NTNU, og holder ofte foredrag om søking og kildekritikk på nettet (et eksempel finner du her). Han er nok allerede kjent for mange i Biblioteksvar, siden han holdt et foredrag på Biblioteksvarkonferansen i 2006. Foredraget tok for seg referansearbeid på internett; søkemotorer, informasjonskvalitet, kildekritikk, den usynlige weben, evaluering av informasjon på nettet, tjenester på nettet mm. Det ble rost ettertrykkelig i etterkant, og siden det har skjedd utrolig mye siden 2006, syntes vi at det var en god idé å be Roar gjenta suksessen med oppdatert innhold.

Les mer om kursene våre på internsidene.

Hvordan blir en referanse-chat god?

I en gammel (september 2006) bloggpost fra Informationsportalen.dk presenteres en metode med fem punkter som (hvis man følger) vil resultere i en god referansesituasjon. Innholdet er uten tvil superaktuelt fortsatt! Det kan kanskje virke noe selvsagt, men er allikevel lett å glemme i farta. Metoden har de hentet fra amerikanske Reference And User Services Association. La meg oppsummere oppsummeringen av punktene for de som ikke har lest og pugget alt dette før:

  1. Være imøtekommende (Approachability): Man skal vise at man er tilgjengelig (og serviceinnstilt). Virker man opptatt, stressa eller som om man er på farten, kan det hende at brukeren f.eks. ikke tør utdype spørsmålet sitt. F.eks. bør man aldri ha to chatter gående samtidig!
  2. Vise interesse (Interest): Bibliotekaren skal vise interesse (og konsentrasjon). I det fysiske biblioteket kan man vise dette med kroppsspråk og blikk. Det blir da viktig å vise interesse med det man skriver når man sitter på chat.
  3. Lytte (Listening/Inquiring): Bibliotekaren må huske å lytte (lese i vårt tilfelle) for å forstå spørsmålet, samt for å avklare nivå, språk o.l.
  4. Søke (Searching): Man kan innlemme brukeren i søkeprosessen. Man bør avklare hva brukeren allerede har gjort (OBS: at noen har søkt i Google f.eks. betyr jo ikke nødvendigvis at de har funnet alt som kan finnes). Velger man å overlate noe av søkingen til brukeren, må man forklare hva han/hun skal gjøre.
  5. Følge opp (Follow Up): Man forlater ikke brukeren før denne føler seg tilfreds, f.eks. ved å gjøre brukeren oppmerksom på at han/hun kan spørre igjen. Eller ved å forsikre seg om at det man leverte fra seg var det brukeren ønsket seg.