Archive

Nyttige lenker

En del av disse har vært presentert før. Noen av dem er nok mer nyttig enn andre, og noen tar jeg med for gøy.

Om det er noen som har tips til ulike lenker som kan være nyttige til bruk i tjenesten så er det bare å komme med forslag.

Samfunn:

  • Lokalhistorie -  Wiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt
  • Hvor hender det? - Temasider for ungdom om geografi, politikk og konflikter fra NUPI
  • NationMaster -  Sammenlignende statistikk om det aller meste. Hvor mye koster en BigMac i Ukraina kontra India? Denne siden har svaret!
  • WolframAlpha - Denne er verdt å klikke litt rundt på. Morsom og spennende!

Teknikk

Nyttige kalkulatorer,kalendere etc.

  • Online Conversion - Omgjøring av mål, vekt, lengde etc. Omregnings kalkulatorer for det meste. Hva ville jeg veid på mars? Hvor mange hundeår er jeg?
  • Indo - Måler avstander mellom geografiske steder. Hvor langt er det mellom Moss og New York?
  • Timeanddate - Kalender. Hvilken dag var 15. september 1928? Finn det ut her!

Mest for gøy:

  • Skyggesiden - Inneholder lenker til sider som plasserer seg på side av de vanlig etablerte normene. Her er det mye galskap!

Den kommunikative bibliotekaren

24. og 25. mars var Biblioteksvar i Stockholm for å ha samarbeidsmøte med Fråga biblioteket, og delta på konferansen Den kommunikative bibliotekarien. Den svenske søstertjenesten er inne i en spennende periode hvor de skal gjennomgå hele tjenesten, alt fra innhold til utseende og navn. På samarbeidsmøtet med dem la vi fram blant annet litt av våre erfaringer med å besvare spørsmål på SMS (noe svenskene ikke gjør per i dag, men diskuterer å utvide til). Vår oppsummering av SMS-tjenesten er at den dessverre er lite brukt, men at formen er hensiktsmessig og at det er et godt tilbud. Framover er det også for oss en prioritet å få økt bruken av SMS. Ellers er den svenske tjenesten organisert litt annerledes enn oss, og de har flere forskningsbibliotek som deltar. For dem som er interessert i å lese mer om hvordan Fråga biblioteket og den danske tjenesten Biblioteksvagten er organisert i forhold til Biblioteksvar, finnes det mer om det her.

På onsdag foregikk selve konferansen Den kommunikative bibliotekarien, og 125 bibliotekarer fra hele Sverige fikk med seg en rekke interessante foredrag. Professor Marie Radford fra Rutgers, The State University of New Jersey startet dagen med et foredrag basert på et større forskningsprosjekt om digitalt referansearbeid. Ulik kunnskap og erfaring med bruk av nettet, særlig mellom ulike aldersgrupper, gjenspeiles i deres forhold til å bruke digitale referansetjenester. Ikke overraskende har nettgenerasjonen et sterkere forhold til det digitale, og de foretrekker klart chat, noe de blant annet begrunnet med at chatten var en mer likestilt dialog enn både e-postkommunikasjon og å møte bibliotekaren ansikt til ansikt. Blant de voksne var e-post det foretrukne når de skulle bruke digitale referansetjenester. Bibliotekarer er stort sett høflige og flinke folk, og svarerne i Biblioteksvar er intet unntak. Men i forlengelsen av Marie Radfords analyser minner vi om at Gunhild Salvesen gjorde en lignende observasjon av hvordan vi forholder oss til barn og unge i sin doktoravhandling ”Kan biblioteket finne svaret? En kvalitativ tilnærming til referansetjenesten i norske folkebibliotek”. For en tjeneste som Biblioteksvar, hvor særlig chatten er dominert av unge brukere er det essensielt at vi har et bevisst forhold til dette og legger oss i selen for å behandle alle respektfullt og yte god service, uansett alder.

Opphavsrett og bilder på nett

Mange finner bilder på nett som de bruker til å illustrere skoleoppgaver, eller kanskje som bakgrunn på skrivebordet, og ikke så rent sjelden spør også brukerne av Biblioteksvar om hjelp til å finne bilder. En rekke søkemotorer har egne bildesøk, så å finne bildene er stort sett enkelt. Det som derimot kan være litt mer arbeidskrevende er å sikre at bildene man videreformidler til brukerne er fritt tilgjengelig og ikke er beskyttet av bestemmelsene i åndsverksloven. Creative Commons er en organisasjon som jobber for øke antallet åndsverk som alle lovlig kan dele med andre og bygge videre på, og man bør sjekke at bilder man videreformidler har en slik Creative Commens lisens knyttet til seg. Søker man etter bilder på Creative Commons Search, Flickr: Creative Commons, Wikimedia Commons, Everystockphoto og Morguefile kan man være sikker på å være på trygg grunn. Les mer om opphavsrett på Clara.

Lurer du på hvor mange som går på kino i Ukraina i løpet av et år, eller hvor stor andel av verdens lastebilproduksjonen som foregår i Portugal? Fakta om land er et hyppig tema for biblioteksvarerne. Vi har nylig oppdaget den utmerkede siden Nationmaster, som sammen med CIA world factbook og UDs land- og reiseinformasjon er utrolig nyttig.

Nye åpne leksikon og litt søketips

Mange har sikkert fått med seg forrige ukes store leksikonnyhet, nemlig at Store norske leksikon nå er gratis tilgjengelig. Jeg regner med at de fleste har brukt Store norske tidligere også, men det blir spennende å se hvilken effekt det vil bli av kommentarfunksjonen og frivillige bidragsytere. Eirik Newth har skrevet litt om førsteinntrykket av nye SNL her. Jan Omdahl i Dagbladet har skrevet en kommentar hvor han også sammenligner SNL og Wikipedia på et par aktuelle emner. I Danmark har de også åpnet Dansk Encyklopædi, jeg har ikke fått sett noe særlig på det selv, men det er verdt å huske på framover når man svarer på henvendelser. Uannsett er det bra for våre brukere at informasjonen til Store norske nå blir direkte tilgjengelig, og at den gamle 24-timers regelen er historie.

På fredag var jeg og Vidar på NOLUG-møte med Karen Blakeman som holdt foredraget “The Continually Expanding Internet: how to find quality information”. Det var veldig lærerikt, og jeg anbefaler alle å ta en kikk på powerpoint-presentasjonen som ligger her. Der finner dere både konkrete søketips, litt om oppbygningen og “temperamentet” til søkemotorer, tips om søkemotorer som har spesialsert seg på forskjellige ting, og ikke minst sider hvor man kan sammenligne resultatene i ulike søkemotorer. Mange har savna tips til sider for mer realfaglige ressurser, det finner dere også i den presentasjonen, om enn på engelsk. På hjemmesiden til Blakeman ligger det også en pdf-fil med navnet “Top search tips”, det er en kort oppsummering av de 20 beste tipsene, basert på tilbakemeldinger fra folk som har deltatt på foredragene hennes. Anbefalt lesning!

Vi kommer uansett til å plukke ut de beste tipsene fra foredraget og legge dem til lenkesamlinga på internsidene, sånn at flere får glede av dem!

Lag en lenke til Biblioteksvar!

Vi vil gjerne at så mange som mulig; bibliotek, bokhandlere, videregående skoler, private blogger osv. lenker til Biblioteksvar på sine sider.

Eks. på logo som lenke

Eks. på logo som lenke

Da kan det være greit med en logo, det finner dere på våre publikumssider under Infomateriell. Velg den som passer best til din nettside.

PS: Et bibliotek trenger ikke være med i tjenesten for å lenke til oss!

Lenking fra bibliotek

For å unngå misforståelser hos våre brukere, anbefaler vi at at det på bibliotekers hjemmesider er tydelig hvor man skal henvende seg for ulike typer spørsmål. Av erfaring har brukerne problemer med å forstå hva som er forskjellen på å kontakte Biblioteksvar og det lokale biblioteket. Det kan derfor greit å ha en følgetekst ved logoen til Biblioteksvar. Det kommer også selvsagt an på hvor du plasserer lenken, og kanskje har man ikke plass til mye tekst rundt.

Forslag til tekst (hvis man har plass)

Trenger du hjelp til å finne informasjon, lesestoff eller svar på et faktaspørsmål? Bibliotekarer fra hele landet hjelper deg med å finne kvalitetskilder, litteraturtips, nettsider m.m. Spør på e-post, SMS eller chat.

For lån, fornyelser, reservasjoner e.l. kontakt [bibliotekets navn] på [e-postadresse/tlf nr]

Eventuelt kan man velge å ha en overskrift av typen: Faktaspørsmål og lesetips?

Nye publikumssider!

Da var alt arbeidet med implementering av designet endelig ferdig og alle de tekniske problemene løst!

Håper dere liker hvordan det har blitt seendes ut. Samtidig som vi vet at design er en smakssak og det er veldig vanskelig å tilfredsstille alle på en gang. Vi har prioritert brukervennlighet, og synes det er oppnådd med et enkelt og tydelig uttrykk.

Vi håper også at ved å plassere e-postskjemaet på forsiden vil kunne øke bruken av denne tjenesten. Det blir spennende å følge med på statistikken for å se om det gir noe utslag.

Ellers så har vi jo også redesignet trykksakene våre. Kanskje dere har lyst til å se hvordan noe av dette kommer til å se ut? Alle trykksakene har vi mulighet til å endre fargene på, innenfor paletten som Apt har laget for oss.

OBS: kom gjerne med forslag til endringer på teksten, eller helt nye tekstforslag! Kanskje vi arrangerer en avstemming for hva som skal stå på plakaten i nær fremtid ;-)

Trykksaker (trykk på bildene for å se de i større versjoner):

Brosjyren på utsiden

Brosjyren til rekruttering av bibliotek (utsiden)

Brosjyren på innsiden

Brosjyren på innsiden

Dette er plakaten med blå bakgrunn.

Plakat med blå bakgrunn.

Grønt bokmerke

Grønt bokmerke.

Baksiden av bokmerket

Baksiden av bokmerket

Sniktitt på Biblioteksvars nye utseende!

Arbeidet med redesign av Biblioteksvar nærmer seg slutten. Vi er ferdige med den nye logoen og designet av publikumssidene. Design av trykksaker står igjen, men vi blir ferdige denne uken!

Herved presenterer jeg den nye hovedlogoen:

Vi kommer til å ha flere ulike fargevarianter og størrelser på logoen å velge mellom.

Slik vil forsiden vår se ut:

(Trykk på bildet for å se det større.)

OBS:
- Dette er et bilde, og dermed litt uklart. Slik vil det ikke bli når siden er “live”.
- Beskjedområdet kommer kun til å bli brukt to-tre ganger i året.
- Eksempelspørsmålet skal rullere.

Referat fra gruppediskusjonen

Bakgrunnsinformasjon

Brukergruppen nå

Består hovedsakelig av skoleelever fra østlandsområdet, nærmere bestemt Oslo. Statistikk for Biblioteksvar.no (publikumsnettsiden) viser at ca 50% av brukerne i dag er fra Oslo, neste på lista er Bergen hvor vi får ca 5 % av besøkene, deretter Trondheim med 4%).

Det er mye bra med at så mange skoleelever bruker oss. De trenger oss tydeligvis og vi gir de er positivt inntrykk av biblioteket.

Ulempen er for eksempel nedgang i bruk i ferier på østlandet. I tillegg er pågangen er større i friminutt, og de har ikke tid til å vente på oss fordi de må løpe tilbake til timen. Spørsmålene kan også bli ensidige. Vi har også endt opp med for stor pågang på chatten, mens antall spørsmål til SMS og e-post går ned.

Markedsføring nå

Det henger plakater på noen bibliotek, samt lenkes fra bibliotekers nettsider, men ikke alle. Vi nyter godt av anbefalinger fra en liten gruppe lærere og skolebibliotekarer - som vi ikke vet hvem er.

Det er altfor mange flere som kan ha nytte av en tjeneste som Biblioteksvar. Hvorfor kjenner de ikke til oss? Hva kan vi gjøre med det?

Oppsummering av diskusjonene

Hvem trenger Biblioteksvar?
- Alle trenger oss!
- Slektsforskere
- Innvandrere
- Eldre og andre som ikke er så fortrolige med Internett
- Folk som ikke kan komme seg til biblioteket (funksjonshemmede)
- De som bor langt unna biblioteket sitt
- Lærere
- Bedrifter/folk på jobb
- Fjernstudenter
- Studenter
- Forskere
- Bibliotekansatte

Hva er bra med Biblioteksvar?
- Kvalitet på svarene
- Faglig tyngde
- Ikke-kommersielle
- Gratis
- Kan spørre om hva du vil og være anonym –> lavterskel tilbud
- Seriøs behandling av alle spørsmål
- Personlig hjelp
- Svar raskt
- Dialog med  brukeren
- Vi er voksne som svarer seriøst
- Vi er flinke!
- Avstands-/stedsuavhengig

Markedsføringsideer:
- Delta på nettverksmøte for skolebibliotek, bokmesserm, festivaler, ENKUL - pedagogenes læringsmesse
- Bruke kommunenettet
- Lenking fra alle bibliotek i landet, skolers hjemmesider, Skolenettet, kommunesider, Kvasir, Startsiden, NrK, Norge.no, Puls m.m.
- Bruke lokal-TV og -radio
- Dele ut bokmerker/plakater/foldere/penner/musematter over hele landet (til bibliotek og brukere)
- Kino-reklame
- Reklame i posten
- Bruke lokalavisene: Hvert nye bibliotek i tjenesten gjør en sak ut av det, sende ut pressemeldinger, levere spørsmål m/svar til lokalaviser, betale frilansjournalist for å skrive artikler
- Inkludere i låneregler
- Besøke biblioteker og skoler og fortelle om tjenesten
- Bruke Facebook/Nettby/1001 spill
- Besøke eldre- og aktivitetssentre
- Bruke fylkesbibliotekene, de må informere på møter/samlinger
- Hvert enkelt bibliotek kan snakke om Biblioteksvar på bokpratkvelder for eldre, møter med Rotary o.l.
- Plakater på offentlig transport, bussholdeplasser, andre steder man venter, kjøpesentre, kinoer, bibliotekenes egne vinduer, butikker, helsestasjoner, eldresentre, ungdomsklubber, lokale møteplasser
- Innlegg på e-postlister
- Få dialog med biblioteksystemene, få til lenking til Biblioteksvar når folk får 0 treff
- Markedsføring gjennom Bokklubbene
- Arrangere faglig konferanse om referansearbeid
- Bruke Seniornett.no og Seniorsurf-avisa
- Markedsføre til folkeakademiet/voksenopplæringssentre
- Bibliotekene informere om Biblioteksvar når de har kurs
- Lage kampanjemateriale som kan brukes lokalt
- Delta på seniosurf-dagen
- Stand på torget med A2-plakat og ropert + trådløs PC hvor man viser frem tjenesten
- Artikkel i meninghetsblad, KK osv.
- Skape en følelse i lokalsamfunnet “dette har vi her”
- informasjon på kommunenes service-kontor
- Informere om e-posttjenesten når det er kø på chatten
- Samarbeid med Newton, Schrødingers katt e.l. (Dvs. noe a la Fråga bibliotekets samarbeid med Kunskapskanalen)
- Markedsføre til de som har makt i samfunnet
- Tenke på de ulike livssituasjonene folk er i, vise at vi er der for de i alle (f.eks. “Jeg skal gifte meg/på ferie”)
- Samarbeide med Bazaar
- Bokbussene kan fortelle om tjenesten
- Skrivebordsbakgrunn på PCer i bibliotekene med Biblioteksvar logo
- Film på YouTube, men den MÅ være morsom
- Markedsføre SMS-tjenesten på mobiltelefoner. Eget mobilprogram?
- Komme høyt opp på trefflistene i Google søk, Sesam, SOL

Annet
- Involvere DFB i tjenesten, kanalisere spørsmål til språklig kompetanse
- Markedsføringsmateriell bør lages av profesjonelle aktører
- Hva med Biblioteksvar i forhold til Samisk-tjenestene?
- Studenter og forskere som brukergrupper øker behovet for flere fagbibliotek i samarbeidet
- Gi brukerne mulighet til å kommentere og gi tilbakemeldinger, få brukerne med i hjemmesidene våre
- Åpningstidene våre har mye å si for hvem som bruker oss.
- Vi må ha en god tjeneste i grunnen, brukerne kommer ikke tilbake hvis de aldri når gjennom køen.
- Velger man å ha reklamekampanje, bør man samtidig ha ekstra bemanning i perioden
- Det er viktig å få folk til å bruke den tjenesten som er mest hensiktsmessig for dem, utifra behov og forutsetninger.

Jeg synes det er veldig masse veldig gode forslag her, og vi kommer helt garantert til å bruke en god del av disse!

Referat fra kontaktpersonsamlingen 28/11

Kontaktpersonsamlingen var i Asker sist fredag (28. november). Det var en hyggelig dag med 40 deltakere. Herved gis et kjapt referat til alle, samt lenker til presentasjonene som ble gitt. (Dere kan også ta en titt på den fine og informative bloggposten Anita Steigre fra Finnmark fylkesbibliotek skrev før i dag.)

Fråga biblioteket

Først ut var Åsa Forsberg fra Lunds universitetsbibliotek og Anna-Stina Axelsson fra Regionbibliotek Stockholm, som begge er en del av Fråga bibliotekets “expertgrupp”. De har lagt ut presentasjonen her. Deres internsider heter “operatörswebben” og ligger på http://utbildning.blogsome.com/. I dag hadde de premiere på sitt nye arkiv over spørsmål og svar. De har kalt arkivet “Fråga bibliotekets svarsbank” og lagt det ut på en blogg med adressen: http://fragabiblioteket.wordpress.com/. En veldig interessant del av foredraget var når de fortalte om samarbeidet de har med Kunskapskanalen, nemlig nettstedet Kunskapsspanarna, hvor det legges ut bok- og lenketips i forbindelse med emner som tas opp i TV-program. Fråga biblioteket har også en Flickr-konto: http://www.flickr.com/photos/31330517@N08/

Vi hadde et møte med Fråga biblioteket for en tid tilbake og skrev en del om de største forskjellene på de to tjenestene da. Det var mye av det samme som ble gjennomgått på fredag, så jeg anbefaler de nysgjerrige å ta en titt på møtereferatet fra da.

Biblioteksvagten

Vera Daugaard, prosjektleder Biblioteksvagten.dk, fortalte om den danske tjenesten. Jeg skal legge ut lenke til presentasjonen hennes her, så snart jeg har den i hende. Veldig kort oppsumert så har den danske tjenesten utrolige åpningstider (8-22 i ukedagene, samt åpent sent både lørdag og søndag!), de har mange spennende samarbeid vi kan lære av, har et styre som bestemmer handlingsplaner for hvert år, bruker faste brukertilbakemeldinger i kvalitetsarbeidet og har åpnet arkivet sitt for indeksering av søkemotorer.

De største forskjellene på den norske og den danske tjenesten har vi gjennomgått i et møtereferat tidligere i år. Ta en titt her hvis du har lyst til å lese mer.

Redesign av Biblioteksvar

Joachim Levin fra Apt AS presenterte hvordan byrået har jobbet med redesign av Biblioteksvar. Designet er ikke i nærheten av å være ferdig, så husk på det når dere tar en titt på presentasjonen til Joachim som ligger her (Power point-presentasjon).

Forslag til markedsføring

Jørn og jeg hadde et møte med Maria Bagtas og Else Haavik fra markedsavdelingen i Kulturetaten, Oslo kommune i forrige uke. Vi ønsket å få noen råd og tips om hvordan vi kunne/burde/skulle gå frem hvis vi valgte å kjøre en markedsføringskampanje for å gjøre Biblioteksvar og/eller det nye designet kjent. Det viste seg at dette var to driftige og kreative damer som veldig gjerne ville komme på samlingen og presentere en ide til markedsføring av Biblioteksvar. Presentasjonen deres er lagt ut her.

De hadde gode forslag til annonser i aviser, samt fortalte oss litt om pressemeldinger og hvordan disse kan utformes.

Detektor og Biblioteksvar

På enda kortere frist, hadde Ellen Aabakken fra Plan- og utviklingsavdelingen ved Deichmanske bibliotek laget en presentasjon om Detektor (Power point). Hun fortalte hvor langt utviklingen av det nye verktøyet hadde kommet og snakket til slutt litt om hvordan Detektor og Biblioteksvar kunne samarbeide i fremtiden.

Biblioteksvar kan:
- Sende forslag på nye ressurser.
- Sende kommentarer på ressurser.
- Sende forslag til nye emner.
- Sende forslag på aktuelle emner for profilering.
- Teste ut betaversjoner av Detektor.

Detektor kan lenke til Biblioteksvar når søkeren ikke får treff, eller trenger hjelp til å finne frem i katalogen.

Gruppediskusjonen

Deltakerne ble delt inn i grupper på fem-seks og skulle diskutere i en og en halv time omkring temaet brukergrupper og markedsføring av Biblioteksvar. Resultatet fra diskusjonen var så interessant og langt at jeg velger å lage en egen bloggpost om det. Ta en titt her.

Apt skal redesigne Biblioteksvar!

Vi har vært gjennom en lengre prosess denne våren for å komme frem til hvilket designbyrå som skulle få jobben med å redesigne hele Biblioteksvars profil. Valget falt til slutt på Apt! De sier selv at de er norges største interaktive byrå, men det var ikke derfor vi valgte dem.

Apt har nemlig en solid portefølje, de har bl.a. jobbet med Matprat.no, NRK og Meterologisk institutts værtjeneste Yr.no og Tine.no.

Dette kommer til å bli et spennende samarbeid og jeg gleder meg til å se resultatet! Håper det er flere som gleder seg sammen med meg ;-)

Arbeidet starter allerede til uken - og etter planen skal vi få en liten presentasjon på kontaktpersonsamlingen 28. november. Vel møtt!

Biblioteksvars favorittlenker?

På et foredrag jeg skal holde for Akershus fylkesbibliotek om Biblioteksvar, ble jeg også bedt om å si noe om hvilke kilder man bruker i arbeidet med Biblioteksvar - tittelen de foreslo var “Hvordan bli et Biblioteksvar-bibliotek og Biblioteksvars beste nettfavoritter!“. Jeg tenkte det beste ville være å spørre bibliotekarene selv, om hvilke nettsider de likte best av de de brukte i arbeidet sitt, og fikk kjempegode bidrag fra Andreas Dingstad (Læresenteret på Ullevål), Marianne Wærnes (Sør-Trøndelag), Hanne Sveen (Tønsberg og Nøtterøy), Anne Karine Sandberg og Asgeir Rekkavik (Deichmanske), Stine Nyquist (Larvik), Guri M. Sivertsen Haugan (Levanger), Ann-Mari I. Næss (Bærum), Janne Strand (Bergen) og Hilde Sjølset (Oppegård) . Herved deles lenkesamlingen og noen av kommentarerene deres med flere enn de som kommer på Fjernlånsdagen i Akershus (sortert på kategorier her):

Det var ikke alle som svarte på mailen min (likevel ble lista lang!) - så kanskje det er noen som har lyst til å bidra her og nå?

Store norske vs. Wikipedia

Gisle Hannemyr holdt et kort foredrag i dag om Creative Commons på Nasjonalbiblioteket i dag. Han delte interessant informasjon om nettverket/organisasjonen og lisensene som de står bak.

Det jeg ville dele med dere, var en minimal del av foredraget, men veldig interessant for oss som jobber med kildevurdering. Hannemyr hadde gjort et par søk i arkiv over nyhetsartikler på nett for å finne ut av  hvilke kilder journalistene brukte. Han sammenlignet treffene på Store Norske leksikon og Wikipedia (brukt som kilde) og fikk et interessant resultat. Jeg noterte ned tabellen hans, og gjengir den her, da jeg regner med at han som ivrig forkjemper for delingskulturen synes det er greit ;-)

Store norske Wikipedia
2003 88 0
2004 63 2
2005 83 43
2006 155 206
2007 200 708

Generelt har altså bruken av leksikon som kilde økt, men vi ser også at bruken av Wikipedia som foretrukket kilde har eksplodert de to siste årene. Ifølge Hannemyr har enhver redaksjon med respekt for seg selv tilgang på Store norske leksikon, i det minste i trykt versjon. Enten har den økte bruken av Wikipedia forklaring i den enkle tilgangen via PCen (som man uansett sitter å skriver artikkelen sin på), men noe av holdningen til brukergenerert innhold må jo også ha endret seg. Vi liker å tro at vi kan vise til avisartikler som kilde for en god del spørsmål (?), og når journalistene i sin tur bruker Wikipedia som kilde, kan jo ikke Wikipedia anses som noe mindre pålitelig?

Rekrutteringsforsøket var vellykket!

Det er alltid ønskelig å markedsføre Biblioteksvar slik at tjenesten generelt blir mer kjent i Norge. Vi har vært forsiktige med å gjøre dette, fordi vi har måttet være sikre på at det ville være nok kapasitet i tjenesten til å motta en økt mengde henvendelser. Derfor har vi i 2009 først og fremst fokusert på rekruttering. Det er veldig gøy å se at Biblioteksvar en populær tjeneste å være med i!

Det siste året har flere bibliotek kommet med i tjenesten, vi nevner i fleng; Grong bibliotek, Oppland fylkesbibliotek, Gjøvik bibliotek, Hammerfest bibliotek, Alta bibliotek, Røa filial ved Deichmanske bibliotek og Lillehammer bibliotek.

Vi sendte ut en oppfordring på BibliotekNorge-lista i slutten av august (som nevnt i forrige blogg-post), og den ga resultater. Aller først ut var Pasientbiblioteket på Rikshospitalet som begynner å chatte allerede i dag! I løpet av høsten og like over jul kommer enda fem nye bibliotek med i tjenesten!

Biblioteksvar rekrutterer på BibliotekNorge-lista

Vi sendte ut en rekrutterings-mail på BibliotekNorge-lista (nasjonalbibliotekets mailingliste) litt før i dag, og gjengir den under. Hvis noen kjenner til ett bibliotek, som kanskje kunne tenke seg å bli med i tjenesten, er det supert om dere misjonerer litt på vegne av oss. Det fungerer av erfaring veldig godt med anbefalinger fra bekjente ;-)

Vi vil også påpeke at biblioteket trenger ikke å ha mange ansatte for å kunne bli med i tjenesten. Vårt siste tilskudd i tjenesten er Grong folkebibliotek, som består av en ansatt - biblioteksjefen Beate Bjørklund. Beate skal dele en chattevakt i uken med et annet bibliotek.

Mailen som ble sendt ut:
Nå går vi inn i høstsesongen, og vi vil minne om at det fortsatt er mulighet for å være med i Biblioteksvarsamarbeidet. Vi er nå snart 60 bibliotek med omtrent 250 bibliotekarer som svarer.

Hvorfor bli med?

  • Chat gir god trening og innsikt i bruk av nettressurser. SMS- og  e-posttjenesten byr ofte på mer kompliserte og utfordrende oppgaver enn man får i det fysiske bibliotek. Dette gir en kompetanseheving i referansearbeidet, som kommer til god nytte i veiledningsskranken.
  • Gjennom samarbeid skapes det et nettverk som vil være utviklende og berikende for det enkelte bibliotek og den enkelte bibliotekar.
  • Vi tilbyr også et forum der biblioteksvarere fra hele landet kan utveksle ideer og erfaringer med referansetjenesten.
  • Som deltaker i tjenesten får man mulighet til å delta på minst en faglig samling i året i regi av Biblioteksvar.

Til sist: Dette er utfordrende og morsomt, og hva er vel bedre å lære mens man har det gøy?

Ta kontakt med Jørn Helge jordnhd@biblioteksvar.no eller Marie på marie@biblioteksvar.no, så tar vi en prat om det praktiske.

Biblioteksvar fornyer seg

Som noen av dere har fått med dere, har det en stund vært et ønske å friske opp på Biblioteksvars utseende, både på nett og på trykk.

Hvorfor skal vi gjøre dette?

  • Generelt syns vi det trengs en modernisering og fornying av utseendet, samt en helhetlig design på nettsider og trykksaker. Vi har f.eks. et behov for informative brosjyrer som kan deles ut til brukere og plakater til å henge opp på bibliotek rundt omkring. Et nytt design trengs for å se mer profesjonell ut, rett og slett.
  • Vi ønsker å gjøre det tydeligere på nettsiden hvilken kommunikasjonsform som er riktig å velge for brukeren (f.eks. at e-post vil gi grundigere svar og chat er for enklere spørsmål eller når du trenger å snakke med noen for å klargjøre informasjonsbehovet ditt). Som resultat håper vi på en økning i bruk av e-post fremfor chat, samt at brukerne vil få mer realistiske forventninger til de forskjellige kommunikasjonsformene.
  • Nytt design på publikumssidene og internsidene skal implementeres i nytt publiseringsverktøy. Måten vi oppdaterer websidene våre på i dag veldig tidkrevende, ineffektiv og vanskelig. Med dette vil nettsidene bli vedlikeholdt mye bedre.

Publikumssidene skal dermed gi brukerne en bedre opplevelse av Biblioteksvar, og internsidene skal bli et levende og et nyttig verktøy og informasjonskanal for de som svarer.

Hva skjer fremover?

Vi er snart ferdige med konkurransegrunnlaget som skal sendes til 5 byråer. Byråene skal gi oss tilbud, og vi velger det som er best og rimeligst. Så starter arbeidet hos byråene med å lage designet, samtidig som vi begynner å jobbe med selve innholdet på sidene. Når alt dette er ferdig, vil vi gjennomføre en markedsføringskampanje ovenfor brukere og bibliotek.

Vi tar gjerne imot tanker, tilbakemeldinger, forslag, spørsmål osv. til dette arbeidet, både nå og underveis. Vi skal også holde dere oppdatert etterhvert om hvilket byrå vi velger, hvordan utseendet kommer til å bli m.m.

Vi gleder oss!