Archive for the 'Chatting' Category

Kunnskap om oppvekst i ein digital kvardag

30. september var vi i Biblioteksvarleiinga på konferanse i Bergen for å lære meir om korleis barn og unge brukar Internett.

Første føredragshaldar var Stian Lindbøl frå Mediatilsynet som presenterte fakta om barn og unge sin multimedale kvardag. Spesielt interessant var det å leggje merke til spørjeundersøkinga der ein både hadde spurt barn kva dei brukte nettet til og samtidig spurt foreldre kva dei trudde at barna brukte nettet til. 42 % av foreldra trudde at barna brukte nettet i samband med lekser, medan 71 % av barna svarte at dei faktisk gjer det. Lindbøl nytta også høvet til å fortelje om to spennande prosjekt – Trygg bruk om trygg bruk av digitale medier for barn og Bruk hue om digital mobbing.

Presentasjonen ”Tygg bruk av digital media”

Mona Wisth frå www.skrivebua.no tok opp problematikken rundt barn og unge som skriv om sjølvskading og sølvmord. Dette er noko vi kan møte i Biblioteksvar-kvardagen også, og ofte kan det vere vanskeleg å vite korleis ein skal svare. – Det koster så lite å være imøtekommende, seier Wisth som har lav terskel for å ta kontakt med ungdommar ho tenker kan ha eit behov for hjelp. Ho pleier å vise til unghelse.no, og det kan vere ei nyttig side for oss å vite om også. Her går det til dømes an å søke etter hjelpetilbod der ein bur.

Presentasjonen ”Språkbruk/utvikling, oppførsel og redaksjonsansvar på nett.”

Internett kan i stor grad bli brukt til å styre kva vi oppfattar som sant og riktig, og føredragsholdar Suhail Mushtaq hadde fleire eksempel på kor lett vi let oss lure. - Spørsmålet vil da være hvis du med en voksent intellekt enkelt kan bli manipulert i informasjonssamfunnet, hvilket forsvar har da dine/våre barn som operer i det samme informasjonsnettverket? Spør Mushtaq. Gode råd kan du finne på http://www.blisikker.net/

Neste presentasjon var ”Korleis brukar barn digitale medier i dag?” av Mona Hovland Jakobsen frå Telenor Research and Innovation. Barn må ha filter i hodet, sier ho. Korleis kan ein gje dei det? Her kan du lese Telenor sine råd til foreldre om barn og teknologi.

Ola Ø. Hoel er pensjonert politimann/IKT-etterforsker med bakgrunn frå Datakrimsenteret ved Økokrim og Nordre Buskerud politidistrikt. Han viste oss eksempel på det vi alle veit fins på Internett, men slett ikkje likar å tenke på. Presentasjonen hans, ”Overgrep og det mørke nettet” kan du laste ned her.

I det siste føredraget presentere Helle Jacobsen funn frå masteroppgåva si i sosiologi som handlar om ungdoms bruk av kommunikasjonsteknologi og webkamera. Les presentasjonen ”Om å bli venner på nett!”

Vi som jobbar med Biblioteksvar brukar chat på ein litt annan måte enn det som ofte blir snakka om i desse føredraga, men tema som vart diskutert på denne konferansen blir viktige for oss fordi vi er ein del av barns digitale kvardag. Formålet med Biblioteksvar er ikkje å oppdra barn, men gjennom vårt daglege arbeid gjer vi på mange måtar det. Vi har mulegheit til å lære dei noko om korleis ein skal forholde seg til det ein finn på Internett. Kvar går grensene for kva som er greit å seie i ein anonym chat? Det er vi faktisk med på å bestemme.

Den kommunikative bibliotekaren

24. og 25. mars var Biblioteksvar i Stockholm for å ha samarbeidsmøte med Fråga biblioteket, og delta på konferansen Den kommunikative bibliotekarien. Den svenske søstertjenesten er inne i en spennende periode hvor de skal gjennomgå hele tjenesten, alt fra innhold til utseende og navn. På samarbeidsmøtet med dem la vi fram blant annet litt av våre erfaringer med å besvare spørsmål på SMS (noe svenskene ikke gjør per i dag, men diskuterer å utvide til). Vår oppsummering av SMS-tjenesten er at den dessverre er lite brukt, men at formen er hensiktsmessig og at det er et godt tilbud. Framover er det også for oss en prioritet å få økt bruken av SMS. Ellers er den svenske tjenesten organisert litt annerledes enn oss, og de har flere forskningsbibliotek som deltar. For dem som er interessert i å lese mer om hvordan Fråga biblioteket og den danske tjenesten Biblioteksvagten er organisert i forhold til Biblioteksvar, finnes det mer om det her.

På onsdag foregikk selve konferansen Den kommunikative bibliotekarien, og 125 bibliotekarer fra hele Sverige fikk med seg en rekke interessante foredrag. Professor Marie Radford fra Rutgers, The State University of New Jersey startet dagen med et foredrag basert på et større forskningsprosjekt om digitalt referansearbeid. Ulik kunnskap og erfaring med bruk av nettet, særlig mellom ulike aldersgrupper, gjenspeiles i deres forhold til å bruke digitale referansetjenester. Ikke overraskende har nettgenerasjonen et sterkere forhold til det digitale, og de foretrekker klart chat, noe de blant annet begrunnet med at chatten var en mer likestilt dialog enn både e-postkommunikasjon og å møte bibliotekaren ansikt til ansikt. Blant de voksne var e-post det foretrukne når de skulle bruke digitale referansetjenester. Bibliotekarer er stort sett høflige og flinke folk, og svarerne i Biblioteksvar er intet unntak. Men i forlengelsen av Marie Radfords analyser minner vi om at Gunhild Salvesen gjorde en lignende observasjon av hvordan vi forholder oss til barn og unge i sin doktoravhandling ”Kan biblioteket finne svaret? En kvalitativ tilnærming til referansetjenesten i norske folkebibliotek”. For en tjeneste som Biblioteksvar, hvor særlig chatten er dominert av unge brukere er det essensielt at vi har et bevisst forhold til dette og legger oss i selen for å behandle alle respektfullt og yte god service, uansett alder.

Hvordan blir en referanse-chat god?

I en gammel (september 2006) bloggpost fra Informationsportalen.dk presenteres en metode med fem punkter som (hvis man følger) vil resultere i en god referansesituasjon. Innholdet er uten tvil superaktuelt fortsatt! Det kan kanskje virke noe selvsagt, men er allikevel lett å glemme i farta. Metoden har de hentet fra amerikanske Reference And User Services Association. La meg oppsummere oppsummeringen av punktene for de som ikke har lest og pugget alt dette før:

  1. Være imøtekommende (Approachability): Man skal vise at man er tilgjengelig (og serviceinnstilt). Virker man opptatt, stressa eller som om man er på farten, kan det hende at brukeren f.eks. ikke tør utdype spørsmålet sitt. F.eks. bør man aldri ha to chatter gående samtidig!
  2. Vise interesse (Interest): Bibliotekaren skal vise interesse (og konsentrasjon). I det fysiske biblioteket kan man vise dette med kroppsspråk og blikk. Det blir da viktig å vise interesse med det man skriver når man sitter på chat.
  3. Lytte (Listening/Inquiring): Bibliotekaren må huske å lytte (lese i vårt tilfelle) for å forstå spørsmålet, samt for å avklare nivå, språk o.l.
  4. Søke (Searching): Man kan innlemme brukeren i søkeprosessen. Man bør avklare hva brukeren allerede har gjort (OBS: at noen har søkt i Google f.eks. betyr jo ikke nødvendigvis at de har funnet alt som kan finnes). Velger man å overlate noe av søkingen til brukeren, må man forklare hva han/hun skal gjøre.
  5. Følge opp (Follow Up): Man forlater ikke brukeren før denne føler seg tilfreds, f.eks. ved å gjøre brukeren oppmerksom på at han/hun kan spørre igjen. Eller ved å forsikre seg om at det man leverte fra seg var det brukeren ønsket seg.

Oppdatert oversikt over norske spørretjenester

Den var kanskje ikke så mye å skryte over den gamle oversikten over spørretjenester på Wikien vår, siden den bare inneholdt én lenke. Nå er den oppdatert, men den er helt sikkert ikke utfyllende enda! Det går altså an å legge til lenker til norske spørretjenester som mangler her.

Jeg har bevisst utelatt utenlandske tjenester, fordi listen da ville blitt uendelig lang. De mest sentrale utenlandske er kanskje nyttig å vise til likevel? I tillegg har jeg valgt å ikke vise til spørretjenester fra folkebibliotek, da de ikke har et spesialisert fagområde, men er like generelle som Biblioteksvar og ergo burde vi kunne svare på spørsmålet like godt som folkebiblioteket. Jeg har prøvd å lage en grov inndeling for at det skal bli lettere å finne relevant tjeneste, vennligst endre den eller kom med forslag hvis inndeling ikke er logisk for andre enn meg.

Oversikten kan altså være nyttig for å:

  • Søke i spørsmål og svar for å finne svar på et spørsmål man har fått fra en bruker.
  • Henvise brukeren til en relevant spørretjeneste hvis vi ikke klarer å gi svaret selv.

Ta turen til oversikten her.

Chatting og vaktplaner

Smil Vi har en god nyhet! Vaktplanen for chatten er i teorien fylt. Nå jobber vi med å finne ut av når det er mest trafikk (i uka og på døgnet) for å bestemme oss for hvor evnt. nye chatte-bibliotek skal inn i vaktplanen. Vi kommer til å bruke statistikk fra eDialog og statistikk på bruk av nettsidene til å bestemme dette.

Ås er på god vei til å bestemme seg for å delta på chatten, i tillegg fikk vi rekruttert to nye bibliotek når vi var på rekrutteringsjobb i Oppland. Forhåpentligvis vil vi fortsette å innlemme nye bibliotek i samarbeidet og dermed lette noe av trykket som er på chatten, først og fremst.

OBS: vi prioriterer i første omgang de tidspunktene der det er bibliotek som chatter alene da de er veldig sårbare for nettproblemer, strømmangler, sykdom o.l.
OBS OBS: dette betyr ikke at vi har glemt dere som har gjort oss oppmerksom på e-post-mengden også!