Published on Monday 10. August 2009 .
Ein del nettlesarar, mellom anna Firefox og Internet Explorer har eit innebygd søkefelt. Her kan du søke direkte i kjelder som Google, Ordbok og Telefonkatalogen. Dette kan vere veldig praktisk når ein treng å gjere raske søk, og kanskje spesielt viss ein søkjer etter det same i fleire databasar. I tillegg til dei databasane som allereie er definert, går det an å leggje til fleire sjølv.
Firefox
Her kan du leggje til fleire basar ved å velgje “Handsame søkjemotorar” i nedtrekksmenyen, og så trykkje på “Hent fleire søkjemotorar”. Du kjem då til Mozilla si nedlastingsside der du kan velje blant ei rekkje tillegg.
Bibliofil har ein lenke som heiter “Legg til søkemotor i nettleseren din” under biletkarusellen. For tida fungerar ikkje denne hos Deichmanske bibliotek, men til dømes hos Trondheim folkebibliotek og Bergen offentlige bibliotek fungerar dette godt.
Internet Explorer
I IE veljer du “Søk etter flere leverandører”. Her kan du enten velje frå ei liste eller leggje til din eigen. Det gjer du på følgjande måte:
- Opn opp den ønska søkjesida i eit nytt vindauge i nettlesaren
- Søk etter ordet TEST med store bokstavar
- Kopier URL-en dette søket gjev og gå tilbake til sida frå Microsoft der du limer den inn
- Gje søket eit namn og trykk Install
Dette kan du til dømes gjere med din lokale bibliotekskatalog eller det nye arkivet til Biblioteksvar når det kjem på plass.
Det kan også vere verdt å ta ein kikk på sidene til Mycroft Project. Dei tilbyr ei rekkje programtillegg for Mozilla Firefox, Internet Explorer og Google Chrome. Her er det lett å finne norske programtillegg. Vi vil anbefale Store Norske Leksikon, norsk Wikipedia, Ordnett, Statistik Sentral Byrå og Yr, men her er det berre å vere kreative. Kanskje du finn noko interessant ved å søke på ord som ‘bok’ eller ‘bibliotek’?
Biblioteksvar har en egen gruppe på Facebook. Meld dere inn og spre budskapet.
Dere kan også følge oss på Twitter. Her legger vi ut morsomme og interessante spørsmål/svar samt nyttige lenketips.
Hilsen
Anne-Stine og Vidar
Mange finner bilder på nett som de bruker til å illustrere skoleoppgaver, eller kanskje som bakgrunn på skrivebordet, og ikke så rent sjelden spør også brukerne av Biblioteksvar om hjelp til å finne bilder. En rekke søkemotorer har egne bildesøk, så å finne bildene er stort sett enkelt. Det som derimot kan være litt mer arbeidskrevende er å sikre at bildene man videreformidler til brukerne er fritt tilgjengelig og ikke er beskyttet av bestemmelsene i åndsverksloven. Creative Commons er en organisasjon som jobber for øke antallet åndsverk som alle lovlig kan dele med andre og bygge videre på, og man bør sjekke at bilder man videreformidler har en slik Creative Commens lisens knyttet til seg. Søker man etter bilder på Creative Commons Search, Flickr: Creative Commons, Wikimedia Commons, Everystockphoto og Morguefile kan man være sikker på å være på trygg grunn. Les mer om opphavsrett på Clara.
Lurer du på hvor mange som går på kino i Ukraina i løpet av et år, eller hvor stor andel av verdens lastebilproduksjonen som foregår i Portugal? Fakta om land er et hyppig tema for biblioteksvarerne. Vi har nylig oppdaget den utmerkede siden Nationmaster, som sammen med CIA world factbook og UDs land- og reiseinformasjon er utrolig nyttig.
Mange har sikkert fått med seg forrige ukes store leksikonnyhet, nemlig at Store norske leksikon nå er gratis tilgjengelig. Jeg regner med at de fleste har brukt Store norske tidligere også, men det blir spennende å se hvilken effekt det vil bli av kommentarfunksjonen og frivillige bidragsytere. Eirik Newth har skrevet litt om førsteinntrykket av nye SNL her. Jan Omdahl i Dagbladet har skrevet en kommentar hvor han også sammenligner SNL og Wikipedia på et par aktuelle emner. I Danmark har de også åpnet Dansk Encyklopædi, jeg har ikke fått sett noe særlig på det selv, men det er verdt å huske på framover når man svarer på henvendelser. Uannsett er det bra for våre brukere at informasjonen til Store norske nå blir direkte tilgjengelig, og at den gamle 24-timers regelen er historie.
På fredag var jeg og Vidar på NOLUG-møte med Karen Blakeman som holdt foredraget “The Continually Expanding Internet: how to find quality information”. Det var veldig lærerikt, og jeg anbefaler alle å ta en kikk på powerpoint-presentasjonen som ligger her. Der finner dere både konkrete søketips, litt om oppbygningen og “temperamentet” til søkemotorer, tips om søkemotorer som har spesialsert seg på forskjellige ting, og ikke minst sider hvor man kan sammenligne resultatene i ulike søkemotorer. Mange har savna tips til sider for mer realfaglige ressurser, det finner dere også i den presentasjonen, om enn på engelsk. På hjemmesiden til Blakeman ligger det også en pdf-fil med navnet “Top search tips”, det er en kort oppsummering av de 20 beste tipsene, basert på tilbakemeldinger fra folk som har deltatt på foredragene hennes. Anbefalt lesning!
Vi kommer uansett til å plukke ut de beste tipsene fra foredraget og legge dem til lenkesamlinga på internsidene, sånn at flere får glede av dem!
Published on Wednesday 25. June 2008 .
De av dere som deltok på en av kursene våre denne våren fikk med dere Roar Storleers foredrag om referansearbeid på nettet. Det var et ønske fra flere av kursdeltakerne om at presentasjonen hans skulle bli distribuert. Jeg tenkte jeg i samme omgang kunne samenfatte noe av det jeg syntes var ekstra nyttig av alt det han sa.
Snarveier
Roar fortalte bl.a. om en del kjappe snarveier til svar som Google kan gi deg (mer finner du på Googles egne hjelpesider og søkehjelp for avgrensing av søk). For eksempel kan man bruke Google:
Koder og tegn
I tillegg er det noen koder og tegn man kan bruke som kan være greie å kjenne til, f.eks:
- kan man bruke ~ foran et søkeordet for også å få treff på synonymer (eks. ~pet som i kjæledyr)
- man kan velge at søkeordene man bruker skal være i tittelen på siden (eks: nettsider som heter noe med hotell og Nice: allintitle:hotell nice)
- man kan bruke Google til å søke på et nettsted (eks. etter sider om Nice på dinside.no: site:dinside.no nice)
Hele foredraget til Roar Storleer finner du her (Power Point presentasjon).
Må innrømme at jeg er veldig rask til å bruke Google når jeg sitter på chattevakt. Det er nok fordi det er den søkemotoren jeg er mest vant til å bruke, og fordi jeg liker de ekstra funksjonalitetene i Google (som man kan lese mer om på Googles hjelpeside).
I dag kom jeg over en gammel bloggpost på Phil Bradleys blogg, hvor han har laget en oversikt over 10 grunner til at bibliotekarer burde bruke søkemotoren Exalead. Han lagde denne oversikten inspirert av en annen blogger (Librarian in black) som lagde en oversikt med 10 grunner til at bibliotekarer burde bruke Ask.com.
De nevner mange gode grunner for å bruke både Exalead og Ask fremfor Google, og her er noen av de:
- Søker du på velkjente fenomer/personer/steder/o.l. gir Ask.com deg korte faktabokser på toppen av trefflisten, slik at du kjapt kan få den faktainformasjonen du var ute etter, uten å måtte trykke deg videre til en nettside. (Eksempler: Little Miss Sunshine og The Beatles) I tillegg får du tips til videre søk som kan være relevante.
- I både Ask.com og Exalead får du mye hjelp til snevre inn søket ditt (Narrow your search), ved hjelp av forslag som lages automatisk. Ask.com tipser deg også om hvordan du kan utvide søket (Expand Your Search) hvis du ikke fikk nok treff. (Eksempel: Patrick Stewart).
- Begge søkemotorene har mye bedre bildesøk. I Exalead får man igjen mange muligheter til å avgrense søket.
- Exalead gir deg muligheten til å velge å bare se nyere nettsider i trefflisten, så du lettere kan luke ut gammel (og muligens utdatert) informasjon.
- Ask.com har Ask for Kids som kanskje kan være greit å bruke hvis man ikke finner treff på norske sider og brukeren man har foran seg ikke er så stø på engelsk? (Eksempel: who is Zeus?)
- Funksjonaliteten i avansert søk i Exalead er rosinen i pølsa for Phil Bradley. Han skriver at: “Du kan gjøre fonetiske søk, avgrense på språk, åpne for alternative termer, søke på titler/lenker, avgrense på dato, søke innenfor nettsteder, søke på eksakt frase, bruke boolsk logikk” og mye mer.
For meg ville trefflistens ryddighet og utallige tips til veier videre være grunn nok til å bytte over til Ask.com. For norske tema får man forresten foreløpig bedre treff fra Google, og for den saks skyld Sesam.
Published on Thursday 21. February 2008 .
Den var kanskje ikke så mye å skryte over den gamle oversikten over spørretjenester på Wikien vår, siden den bare inneholdt én lenke. Nå er den oppdatert, men den er helt sikkert ikke utfyllende enda! Det går altså an å legge til lenker til norske spørretjenester som mangler her.
Jeg har bevisst utelatt utenlandske tjenester, fordi listen da ville blitt uendelig lang. De mest sentrale utenlandske er kanskje nyttig å vise til likevel? I tillegg har jeg valgt å ikke vise til spørretjenester fra folkebibliotek, da de ikke har et spesialisert fagområde, men er like generelle som Biblioteksvar og ergo burde vi kunne svare på spørsmålet like godt som folkebiblioteket. Jeg har prøvd å lage en grov inndeling for at det skal bli lettere å finne relevant tjeneste, vennligst endre den eller kom med forslag hvis inndeling ikke er logisk for andre enn meg.
Oversikten kan altså være nyttig for å:
- Søke i spørsmål og svar for å finne svar på et spørsmål man har fått fra en bruker.
- Henvise brukeren til en relevant spørretjeneste hvis vi ikke klarer å gi svaret selv.
Ta turen til oversikten her.